Transnasjonale barneomsorgspraksiser mellom Afrika og Europa
Transnational child-raising arrangements between Africa and Europe
Norsk
Migrasjon fra det globale sør til det globale nord øker, men restriktive migrasjonspolitikk i nord gjør det vanskelig for familier å reise sammen. Dette gjør at familier verden over lever fysisk atskilt, mens de bruker sine lokale og transnasjonale nettverk for å finne nye eller tilpassede ordninger for å oppdra barn. Den lille informasjonen som finnes om transnasjonale barneoppdragelsespraksiser mellom Afrika og Europa (TCRAer) er basert på småskala og ufullstendige funn som indikerer at disse ordningene har konsekvenser for barns oppvekst og har emosjonelle omkostninger for foreldre og barn. Disse negative konsekvensene kan motvirke de positive virkningene av pengeoverføringer, som ofte er fokuset for litteratur og debatter om migrasjon og utvikling.
Dette prosjektet søker å svare på hvordan TCRAer påvirker livsmulighetene til barn som blir i opphavslandet, deres migrantforeldre og omsorgspersoner mellom Afrika og Europa; hvordan TCRAer påvirkes av migrasjonslovgivning i Europa og institusjonaliserte omsorgspraksiser i Afrika og hvordan skoler i Afrika påvirkes av TCRAer; og også hvordan opphavslands og bestemmelsesland som kontekster påvirker funksjonen og følgene som TCRAer har på de ulike aktørene. Programmet vil besvare disse spørsmålene gjennom 4 case studier som matches: Portugal-Angola (Øien/Fafo og teamet ved Universitetet i Lisboa), Nederland-Angola, Irland-Nigeria og Nederland-Nigeria. Både kvalitative og kvantitative metoder vil benyttes.
Finansiert av NORFACE
Prosjektleder sentralt: Professor Valentina Mazzucato, Universitetet i Maastricht (Nederland)
Fra Fafo deltar Cecilie Øien
Samarbeidsprosjekt med University College Cork (Ireland) og Universitet i Lisboa (Portugal).
Oppstart: januar 2010
Avsluttes: desember 2012
Prosjektets nettside
English
Migration from the global South to the global North is on the rise, yet restrictive migration policies in the North make it difficult for families to travel together. This leads families the world over to live physically apart, using their networks locally and transnationally to find new or adapted arrangements for raising children. The little information that exists on transnational child-raising arrangements between Africa and Europe (TCRAs) is based on small-scale and partial evidence indicates that there are negative consequences for children’s upbringing and emotional costs on parents and children. These negative aspects may offset the positive effects of remittances, which are the focus of migration and development literature and debates. Although these practices are widespread between Africa and Europe they have not yet been systematically studied.
This project seeks to answer how TCRAs affect life-chances of children who remain in the country of origin, their migrant parents and their caregivers between Africa and Europe; how TCRAs are affected by migration laws in Europe and the institution of child fosterage in Africa and how are schools in African countries affected by TCRAs; and finally how the different sending and receiving country contexts affect the functioning and outcomes that TCRAs have on the different actors. The program aims to answer these questions through 4 matched case studies: Portugal – Angola (Øien/Fafo and the University of Lisbon team); the Netherlands - Angola; Ireland – Nigeria; and the Netherlands - Nigeria. Both quantitative and qualitative methods will be applied.
Funded by NORFACE
Principal investigator: Professor Valentina Mazzucato, Maastricht University (Netherlands)
From Fafo: Cecilie Øien
Joint project with University College Cork (Ireland) and the University of Lisbon (Portugal)
Start date: January 2010
End date: December 2012
Project web-site
|
