Skip to main content
Mona Bråten og Bård Jordfald

Assistentenes rolle i barnehagene

  • Fafo-rapport 2018:25
  • Fafo-rapport 2018:25

Denne rapporten drøfter spørsmål knyttet til assistentenes rolle i barnehagene, fra barnehageforliket i 2003 og fram til i dag. Ved hjelp av ulike statistikkilder tegner vi et bilde av utviklingen i sektoren som viser at det i takt med at antallet barn har økt formidabelt, også har skjedd en omstrukturering av barnehagene mot færre og større enheter, og en nær dobling av antallet ansatte. Mye av sysselsettingsveksten har skjedd i de private barnehagene, og ved en betydelig økning i assistentgruppen. I lys av politiske og organisatoriske føringer for økt kompetanse og kvalitet i barnehagene, ser vi nærmere på hvordan ulike aktører vurderer assistentrollen, deres arbeidshverdag og behovet for formell kompetanse rettet mot jobb i barnehage.

Sammendrag

I denne rapporten belyser vi assistentenes rolle i barnehagene. Spørsmålene vi drøfter dreier seg om hvordan barnehagesektoren og assistentenes rolle har utviklet seg fra barnehageforliket i 2003 og fram til i dag. Vi diskuterer hvordan ledere, kolleger og assistententene selv vurderer assistentenes stilling i lys av politiske føringer for kvalitet og kompetanse for framtidens barnehage.

I kapittel 2 bruker vi ulike statistikkilder for å tegne et bilde av utviklingen innen barnehagesektoren over de to siste tiårene. Hovedfunnene er at det med barnehagereformen ble opprettet et betydelig antall nye barnehageplasser. Veksten kom i all hovedsak i de private barnehagene, og gjennomsnittsstørrelsen målt i antall barn har gått betydelig opp. Assistentene i private barnehager er gjennomgående noe yngre og jobber i større grad heltid enn de som jobber i de kommunale barnehagene. Mannlige assistenter er betydelig yngre enn de kvinnelige, og de jobber langt oftere heltid. Arbeidsinnvandrere (EU 10) og de som kommer fra land utenfor EØS-området jobber i langt større grad enn norskfødte heltid. Dette gjelder både i de private og i de kommunale barnehagene.

I kapittel 3 benytter vi kvalitative intervjudata fra fire case-barnehager. Kjernen i dette kapitlet er ulike aktørers vurdering av assistentrollen og behovet for formalkompetanse. Hovedfunnene er at det synes å bli stadig vanskeligere for ufaglærte å få fast jobb i kommunale barnehager. Bemanningsforetakene synes å stå for en stadig større del av formidlingen til korttidskontrakter i barnehagene. I de fire case-barnehagene legger styrere og pedagogiske ledere vekt på at det på flere områder er en viktig forskjell i kompetansen til fagarbeidere og ufaglærte assistenter. I de aktuelle barnehagene ble det lagt til rette for at ufaglærte assistenter kunne ta fagbrev gjennom praksiskandidatordningen. Assistentene selv tror i liten grad at et fagbrev i barne- og ungdomsarbeid vil gi dem andre arbeidsoppgaver eller ansvarsområder i barnehagen. Den viktigste motivasjonen for å ta fagbrev er å bli tryggere i den jobben man gjør i dag, og at man trygger sin egen framtid på arbeidsmarkedet.

I kapittel 4 oppsummerer vi hovedfunnene og peker på noen utfordringer knyttet til strukturendringer og kompetansebehov i sektoren, og i forbindelse med assistentenes rolle. Her peker vi også på utfordringer i skjæringspunktet mellom de erfarne assistentenes arbeidsmarkedstilpasning, hvor en stor andel jobber (ønsket) deltid, og utfordringer med å styrke barne- og ungdomsarbeiderfaget som attraktivt for ungdom. I dag er situasjonen slik at ungdom som utdanner seg til barne- og ungdomsarbeidere har problemer med å få inngang til fulltidsjobb i sektoren etter endt læretid.

  • Published: 18. June 2018
  • Ordering ID: 20674