Publikasjoner
Fafo oppgraderer sine nettsider og har i den forbindelse litt problemer med søkefunksjonen og visning av publikasjoner. Hvis du ikke finner det du leter etter kan du sende en epost til så skal vi bistå deg

Rapportsøk

Maritim kompetanse i en digital framtid

Rolf K. Andersen, Mathilde Bjørnset og Jon Rogstad

Fafo-rapport 2019:09

Last ned nettutgaven | English summary

Forskningstema: Fag- og yrkesopplæring

Prosjekt: Digitalisering – mellom sjøbasert erfaring og nye kompetansebehov

Forskere på Fafo: Rolf K. Andersen, Mathilde Bjørnset, Jon Rogstad

Temaet for denne rapporten er maritim kompetanse i en digital framtid. Digitalisering handler om å ta i bruk digitale muliggjørende teknologier til å forbedre, fornye og skape nytt. Det overordnete spørsmålet i rapporten er hvordan ny teknologi representerer et potensial for maritim næring, og hvilke kompetanser som kreves framover. Basert på de innsamlede dataene, er den viktigste konklusjonen at økende digitalisering i næringen ikke har endret behovet for tilgang på sjøfolk med operasjonell erfaring. Det er også bred enighet om at digital kompetanse vil bli avgjørende for utvikling og vekst framover.

Utgitt: 2019 Id-nr.: 20706

Sammendrag

Temaet for denne rapporten er maritim kompetanse i en digital framtid. Utgangspunktet er Digital21s definisjon, hvor digitalisering forstås som å ta i bruk digitale muliggjørende teknologier til å forbedre, fornye og skape nytt. Basert på et omfattende datamateriale, bestående av fire workshops med 57 deltakere, kvalitative intervjuer av 18 sentralt plasserte informanter samt en kvantitativ spørreundersøkelse, tegnes et bilde av at digitalisering av maritim næring har kommet langt. Ikke minst er næringen preget av stor bevissthet omkring de mulighetene som følger med økende digitalisering.

Problemstillinger

Det overordnede spørsmålet i rapporten er hvordan ny teknologi representerer et potensial for maritim næring, og hvilke kompetanser som kreves framover. Rapporten skal gi svar på følgende problemstillinger:

Hva er digitalisering i maritim industri?

Hvilke muligheter vil åpnes med digitalisering – og for hvem?

Hvilken kompetanse vil klyngen etterspørre etter hvert som maritim næring endres som følge av digitalisering?

I hvilken grad er de maritime utdanningsinstitusjonene rustet til å møte endringene i utdanningen som følge av digitaliseringen av den maritime klyngen?

Hvordan vil endringen i sjøbasert kompetanse, utløst av digitaliseringen av maritim sektor, gi utslag på klyngens innovasjonskraft?

Hva er verdiskapingsbidraget fra dem med maritim kompetanse nå og i en framtid preget av digitalisering?

Avgjørende med erfaring fra sjøen

Basert på de innsamlede dataene er den viktigste konklusjonen at økende digitalisering i maritim næring ikke har endret behovet for tilgang på sjøfolk med operasjonell erfaring. Utviklingen krever imidlertid ansatte som har både operasjonell erfaring og digital kompetanse. Dette gjelder om bord på skipene så vel som på land. Ifølge våre informanter er det fullt ut mulig å tilføre dagens sjøfolk den nødvendige digitale kompetansen. Dette funnet leder til en konklusjon om at det er behov for etter- og videreutdanning i maritim næring.

Operasjonell erfaring er viktig til sjøs, men ikke minst er praktisk erfaring av betydning for ansatte i landbaserte maritime virksomheter. Åtte av ti (81 prosent) holder fast ved at ansatte med praktisk og operasjonell erfaring fra sjøen lettere finner praktiske løsninger enn folk uten en slik bakgrunn. Betydningen av erfaring holdes også fram i de kvalitative undersøkelsene. Da kobles denne kompetansen med sikkerhet, stabil drift og innovasjon. For alle de tre forholdene blir praktisk erfaring fra sjø framholdt som en nøkkel til suksess. Det ser først og fremst ut til at informantene mener at digital kompetanse skal komme i tillegg til sjøbasert erfaring.

Nødvendig med digital kompetanse

Digitalisering representerer et betydelig potensial for den maritime næringen. Det er bred enighet om at digital kompetanse vil bli avgjørende for utvikling og vekst framover. 86 prosent av informantene i rederiene svarer at for dem er digital kompetanse nokså eller svært viktig, mens 96 prosent av informantene i annen maritim virksomhet svarer det samme. Samtidig oppgir en stor andel at virksomheten mangler digital kompetanse i dag. Om lag sju av ti, både blant annen maritim næring og i rederiene, gir uttrykk for at egen virksomhet mangler digital kompetanse i stor eller i noen grad.

I analysene kommer det også fram at digitalisering er gjennomgripende på alle nivåer. Mens diskusjonen om digitalisering av maritim næring i det offentlige ordskiftet gjerne kretser rundt autonome og førerløse skip, synes ikke dette å være det mest presserende for informantene. De er opptatt av hvordan kombinasjoner av ny teknologi og økende automatisering gir muligheter for å behandle store mengder informasjon og samtidig gi en rekke optimaliseringsgevinster. Disse fordelene er knyttet til drift, innovasjon og nye forretningsmodeller.

Ulikt digitalt handlingsrom i næringen

Når det gjelder strategier for økt digitalisering, avdekker undersøkelsen at det er forskjeller. Mens informantene synes samstemte i at digitalisering er og forblir viktig for norsk maritim næring, opplever virksomhetene at de har ulikt handlingsrom når det gjelder digital omstilling. For eksempel er flere av de store rederiene i front, fordi de har økonomiske muskler til å bære store investeringer. Situasjonen synes annerledes for en del mindre rederier. Til tross for synkende priser på ny teknologi opplever de at risikoen ved å gjøre investeringer er for stor, og det samme er usikkerheten når det gjelder hva som er riktig teknologisk veivalg. Samtidig er ikke bildet entydig. Vi har også sett at det finnes mindre rederier som har tatt store digitale skritt, og som derfor er langt framme i utviklingen. Felles for de store og små virksomhetene i vår undersøkelse er at en ledelse med klare prioriteringer har stor betydning i valg av digital strategi.

Behov for nærhet mellom utdanningsinstitusjonene og næringen

For å sikre at de maritime utdanningsinstitusjonene er rustet til å møte det kompetansebehovet som etterspørres i maritim næring i en digital framtid, fordres høy teknisk og digital kompetanse på utdanningsinstitusjonene. I vår undersøkelse peker mange på behov for bedre og tettere kobling mellom næringen og utdanningsinstitusjonene og på oppdatert teknologisk utstyr, som nye simulatorer.

Nye forretningsmodeller

Et tema som flere av informantene tok opp, var utviklingen av nye forretningsmodeller. Dette kan blant annet innebære at rederiene får en annen rolle enn de har i dag. I tillegg kan utstyrsprodusentene få en mer sentral rolle, ikke bare ved å levere utstyr, men også ved å drifte og oppdatere utstyret etter levering. Det er heller ikke utenkelig at et rederi leaser motor, digitalt utstyr og innredning m.m. av andre aktører. Det vil i tilfelle innebære en ny forretningsdrift, med flere eiere som må koordineres for å sikre effektiv drift.

Grønt skifte

Det grønne skiftet er også en driver for omstilling av maritim næring. Blant annet settes det nå tydelige krav til miljøvennlig drift for å kunne være med på å konkurrere om anbudene på flere fergestrekninger. På den måten legger myndighetene press på næringen på en måte som fordrer økt bruk av digitalisering. Dels er dette teknologi knyttet til økt elektrifisering, dels er det teknologi som muliggjør optimalisering av driften. Det siste handler i stor grad om besparelser som kommer av bedre rutevalg betinget av værdata, effektiv håndtering av last og balansering av skipet. Samlet er dette grep som vil være bra for klimaet, og som vil bedre konkurranseevnen.

266,00 kr