Skills2Capabilites er et europeisk samarbeidsprosjekt finansiert av EUs forskningsprogram Horizon Europe. Prosjektet handler forenklet sagt om hvordan yrkesrettet kompetanse utvikles i Europa og om hvordan europeiske land jobber for å utvikle kompetanse som svarer på den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov. Fafo har ansvaret for en av arbeidspakkene i prosjektet som dreier seg om å analysere på tvers av land hvordan innholdet i yrkesfagene endrer seg når yrket og arbeidsfeltet endrer seg.
Av: Torgeir Nyen, forsker, Fafo
Fafos forskning i EU-prosjektet
Fafo skal finne ut hvordan systemene for å endre yrkesfagene fungerer. Her er noen av de sentrale spørsmålene Fafo skal belyse i Skills2Capabilities:
- Er det slik at yrkesfagene, både hvilke vi har og innholdet i dem, endrer seg veldig forskjellig i Norge, Tyskland, Italia osv. når det skjer teknologiske endringer i arbeidsfeltet, f.eks. knyttet til automatisering, digitalisering og grønt skifte?
- Eller endrer de seg på samme måte på tvers av land?
- Fungerer systemene for å endre fag bedre i noen land enn i andre?
Hvis disse systemene fungerer dårlig, så kan det jo gjøre det mindre attraktivt for arbeidsgiverne å rekruttere faglærte.
Hva er gjort så langt?
Etter at prosjektet startet opp i begynnelsen av 2023 har det blitt jobbet med å planlegge datainnsamlingen. I «vår» arbeidspakke går vi i gang nå i september. På Fafo er vi fire forskere som jobber med dette, pluss at informasjons- og administrasjonsfolkene hos oss også er involvert. Prosjektet omfatter universiteter og andre forskningsmiljøer i hele ni forskjellige land. Vi er vel rundt 25-30 personer involvert totalt sett.
Samfunnsnytte
Prosjektet som helhet handler om hvordan vi best utvikler yrkesrettet kompetanse for arbeidslivet og samfunnet. Hvis europeiske land er veldig forskjellig i hva de tenker at utdanningssystemet skal bidra med, kan det være noe å lære av det. Videre, hvis yrkesutdanningssystemet kan forbedres ved å lære av hva andre land gjør, kan det ha stor betydning for det norske samfunnet og arbeidslivet.
Hvis vi tenker på arbeidspakken vi på Fafo leder, er den sannsynligvis interessant for utdanningsmyndighetene, arbeidslivsorganisasjoner, de som jobber med læreplaner for yrkesfagene, de som jobber i faglige råd og Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY). Vi ser jo på hvordan våre systemer for å endre fagopplæringen fungerer sammenlignet med andre europeiske land. Hva kan vi lære av de andre landene? Hva kan vi de lære av oss?
Samarbeidspartnerne
I prosjektet er det forskere fra University of Warwick, Universitá di Padua, Maastricht-universitetet i Nederland (ROA), Bundesinstitut für Berufsbildung (BIBB) i Bonn, vitenskapsakademiet i Sofia (Bulgaria), Universitetet i Tallin (Estland), Jyväskylä universitet (Finland) og det østeriske instituttet 3s. Prosjektet er ledet av 3s som tidligere har ledet større, komparative prosjekter for CEDEFOP, EUs fagorgan for yrkesrettet opplæring. Vi på Fafo jobber mest sammen med Warwick, Padua, BIBB og 3s. Særlig 3s og BIBB har vi mye kontakt med, og de har vi også arbeidet sammen med tidligere i CEDEFOP-prosjekter (European Centre for the Development of Vocational Training).
Enorme forskjeller
Horizon er et stort og mangfoldig forskningsprogram i EU. Jeg tror vårt prosjekt nådde opp i konkurransen på grunn av kombinasjonen av relevans og akademisk kvalitet, men det vil kanskje veldig mange føle at de har. «Hemmeligheten», i den grad vi har noen, er vel at vi knyttet til oss folk som kjenner søknadsvurdering i EU-systemet godt, og at vi var veldig nøye med å følge «malen» for utlysningen. Det betød en ganske drastisk omdisponering av søknaden underveis i prosessen, noe som nok var avgjørende, fordi innholdet kom tydeligere fram og at det var tydeligere at søknaden «matchet» vurderingskriteriene.
Det er en enorm forskjell på å jobbe i et EU Horizon-prosjekt og i et «ordinært» norsk forskningsprosjekt, siden vi her koordinerer datainnsamling i fem land, og hvor vi må sikre at vi har en felles forståelse av komplekse problemstillinger slik at datakvaliteten blir god nok. Vi lærer av andre faglig sett, og det krever en organisatorisk kompetanse, som er annerledes enn å koordinere norske forskningsprosjekt. Det administrative ved forskning i EU-prosjekter er jo annerledes enn i forskningsrådsprosjekter f.eks., men i og med at vi ikke er leder for prosjektet som helhet, «slipper vi unna» en del av dette.
De som også er interessert i de andre arbeidspakkene i prosjektet kan finne mer på den internasjonale nettsiden for prosjektet. Det er mulig å følge med både på Fafos side og den internasjonale siden etter hvert som vi får funn og resultater å fortelle om.
