I 2014 lanserte regjeringen Solberg en reform for «avbyråkratisering og effektivisering» i statlige virksomheter, den såkalte ABE-reformen. ABE-reformen innebærer at det kuttes 0,5 prosent av driftsbudsjettet til statlige virksomheter hvert år, som så føres tilbake på statsbudsjettet som en «produktivitetsgevinst». 

 

Arbeidslivskriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som berører både bedrifter, arbeidstakere og fellesskapet som blir frarøvet verdier. Derfor har både myndighetene og partene i arbeidslivet satt innsats mot arbeidskriminalitet høyt på dagsorden. Arbeidslivskriminalitet bekjempes på tre måter: gjennom å begrense mulighetene kriminelle har til å drive kriminell virksomhet, gjennom å gi god informasjon og slik sette utenlandske arbeidstakere i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter, og gjennom å påvirke de som kjøper varer og tjenester slik at de ikke fremmer arbeidslivskriminalitet gjennom sin etterspørsel.

 

Flere statlige virksomheter oppgir at ABE-reformen ofte fører til at virksomhetene må gå løs på lønnsbudsjettene for å klare budsjettkuttene. Dette Fafo-notatet peker på at dette indirekte kan ramme arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Til tross for at a-krimsamarbeidet har mottatt betydelige ressurser etter 2015, er det utfordringer knyttet til etatssamarbeidet og etatenes kapasitet til å følge opp saker, som bidrar til å svekke effekten av innsatsen mot kriminalitet i arbeidslivet.