Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) ble innført av regjeringen Solberg fra og med budsjettåret 2015. Reformen er ment å få statlige virksomheter til å effektivisere, og innebærer et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene. I denne rapporten ser vi nærmere på ABE-reformens innvirkning på virksomheter innen musikk og scenekunst
For det første er vi opptatt av å undersøke hvordan tilskuddsvirksomhetene i kultursektoren, som ikke er statlige, ble trukket inn under ABE-reformen. For det andre undersøker vi om hensynet til tilskuddsvirksomhetenes faglig uavhengige stilling (prinsippet om armlengdes avstand) har vært drøftet eller vurdert av regjeringen/kulturdepartementet i lys av ABEreformen.
Videre ser vi nærmere på virkningene av kuttene på musikk og scenekunstvirksomheter. Vi er spesielt opptatt av to forhold: Hvordan påvirker ABE-reformen virksomhetenes finansielle stilling, og hvordan opplever ledere og tillitsvalgte i virksomheter innen musikk og scenekunst effektene av ABE-reformen?
Vi finner at kuttene har ført til en rekke endringer knyttet til det kunstneriske opplegget og at tilskuddsvirksomhetene ikke faller inn under finansdepartementets definisjon av hvilke virksomheter som naturlig skal falle inn under ABE-reformen. Vi finner også at seks av ti ledere eller tillitsvalgte opplever (ABE)-kuttene som svært store eller store, mens nær fire av ti oppgir at kuttene har hatt stor eller svært stor innvirkning på driften i virksomheten.