Mens Norge (og de fleste andre nord-europeiske land) gir ukrainske flyktninger rettigheter tilsvarende andre flyktninggrupper, får de ukrainske flyktningene som har midlertidig kollektiv beskyttelse i Sverige rettigheter tilsvarende asylsøkere som ikke har fått vedtak om beskyttelse. Begrensede rettigheter for ukrainere i Sverige kan ha resultert i lavere ankomsttall til Sverige enn vi ellers ville ha sett. Ved å ikke gi tilgang til språkkurs og andre integreringstiltak som flyktninger normalt får, har Sverige også redusert de kortsiktige kostnadene ved tilstrømningen av fordrevne ukrainere. I Sverige ser de også ut til at større andel av de ukrainske flyktningene er i jobb, sammenlignet med andre Nordeuropeiske land. Men i sitt feltarbeid i Sverige har forskerne møtt ukrainske flyktninger som er i full jobb, men som likevel knapt har penger til mat. Jobbene de får er ofte deltid, midlertidige, lavt betalt og fysisk tunge. De som ikke kan jobbe, eller ikke finner arbeid, forteller om dyp fattigdom.

Basert på erfaring fra tidligere flyktningestrømmer og undersøkelser blant ukrainere i Norden må vi anta at de fleste ukrainerne i både Norge og Sverige vil ønske å bli værende, selv om krigen snart skulle ta slutt. Sammenlignet med Sverige har Norge investert mer i langsiktig integrering av ukrainske flyktninger. Dette ser ut til å redusere flyktningenes økonomiske sårbarhet betraktelig, og øke flyktningenes ambisjoner, og sannsynligvis også evne, til å komme inn i de mer formaliserte og velorganiserte delene av arbeidsmarkedet. Om denne investeringsstrategien vil resultere i en mer langvarig og stabil tilknytning til arbeidsmarkedet over tid, er for tidlig å si.