Regnskapsregler former den økonomiske virkeligheten. Det finnes ikke én objektivt riktig økonomisk virkelighet: Hvor mye er eiendelene våre verdt? Har de sunket eller steget i verdi og skal det eventuelt inn i regnskapet? Hvordan skal kostnader og inntekter fordeles over tid? Hvor stor del av framtidige inntekter skal med? Hvordan føre ansattes framtidige pensjon i regnskapet? Svaret på slike spørsmål kan avgjøre om en bedrift eller bank går konkurs, eller om en kommune må stramme inn midt i en finanskrise.
Dette notatet beskriver hvordan et i hovedsak privatfinansiert organ dominert av de fire store revisjonsselskapene gradvis har fått en dominerende posisjon i arbeidet med å utvikle regnskapsstandarder for private og etter hvert offentlige organisasjoner. Den maktoverføringen til et overnasjonalt organ preget av aktører fra privat sektor problematiseres langs tre akser. For det første spørres det om hvilken ideologi – hvilket syn på markedets og statens virkemåte som ligger under arbeidet. For det andre diskuterer notatet denne utviklingen i et demokratiperspektiv: Hvem er representert, og hvem har ikke en plass ved bordet når reglene lages? Endelig spørres det om de dominerende aktørene er skikket til å få det ansvaret det internasjonale systemet for utvikling av regnskapsregler har gitt dem.
