Kravet om etterutdanning har stått sentralt i EL & IT Forbundets nyere historie. Tre forhold har vært viktige. Det var for det første et krav om tariffestet rett for den enkelte arbeidstaker til etterutdanning. For det andre handlet det om krav om kvantifisering, at den enkelte skulle ha rett til en viss mengde etterutdanning. For det tredje dreide det seg om finansiering, at arbeidstaker skulle ha rett til støtte for livsopphold under etterutdanning. Fra en sped oppstart i 1985, har etterutdanningskravet vært håndtert på forskjellig vis og med ulike strategier fra forbundets side. Forholdet til arbeidsgiversiden har i perioder vært konfliktfylt, men det har også vært preget av kompromisser og samarbeid. Tema for denne rapporten er hvilken rolle Elektrobransjens Utviklingssenter ELBUS spilte i disse prosessene. Rapporten bygger i hovedsak på protokoller fra EL & IT Forbundets landstariffkonferanser i perioden.
