Mikroaggresjon refererer til hverdagslige, subtile og nedvurderende handlinger eller kommentarer som rammer individer eller grupper i minoritetsposisjoner.

I denne artikkelen undersøker vi hvordan mikroaggresjoner oppleves, tolkes og påvirker menneskers hverdagsliv og psykiske helse. Studien bygger på intervjuer med tolv unge voksne med ulike funksjonsnedsettelser og inngår i et større forskningsprosjekt gjennomført i Norge.

Funnene viser at mikroaggresjoner forekommer på tvers av arenaer og sosiale situasjoner. Informantene beskriver psykiske belastninger, sosial tilbaketrekning og internalisering av negative holdninger som konsekvenser av slike erfaringer over tid, men også strategier for motstand og mestring.

Artikkelen drøfter mikroaggresjon i lys av interaksjonisme, ableisme og slik de fortolkes av dem som utsettes for det. Vi argumenterer for at mikroaggresjoner må forstås som uttrykk for strukturell diskriminering, og at språklig bevissthet er avgjørende for å kunne gjenkjenne og motvirke slike erfaringer.

Denne rapporten inngår som en del av et statistisk underlagsmateriale til Helsedirektoratets årlige rapport om personell og kompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Rapporten inneholder statistikk på sykefravær i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, på tvers av kjennetegn ved lønnstakeren i de nevnte tjenestene samt deres arbeidstid. Data benyttet i denne analysen er tilgjengeliggjort av Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå er ikke ansvarlig for analyser og tolkninger basert på tilgjengeliggjorte data.

Notatet er utarbeidet som en del av et større prosjekt, ledet av Leif E. Moland ved Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning.