Med kvalitative og kvantitative metoder kartlegges omfang, reguleringer og drivere bak utviklingen. Vi har også sett nærmere på hvilken veiledning bud får av det offentlige når de starter opp et ENK, og diskutert spørsmål om feilregistrering og feilklassifisering i bransjen. Dette er gjort med utgangspunkt i spørsmålet om hvorvidt flere av dem som etablerer enkeltpersonforetak i realiteten befinner seg i et arbeidstakerforhold. Spørsmålet har fått økt oppmerksomhet etter at plattformselskaper som Foodora og Wolt etablerte seg i Norge, og det har vært diskutert i NOU 2021:9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv. Temaet var også en sentral bakgrunn for endringen av arbeidstakerdefinisjonen i arbeidsmiljøloven i 2024.
I dette notatet avgrenser vi vare- og budbransjen til å omfatte: «varetransport med varebiler under 3,5 tonn, personbiler, sykkel og andre transportmidler mot betaling fra en annen oppdragsgiver». Vi benytter dermed en bredere definisjon enn Svarstad et al. (2025), ettersom vi også inkluderer lettere kjøretøy som personbiler samt sykkel som transportmiddel. Når vi ser på tallgrunnlaget, forholder vi oss i hovedsak til NACE-kode 53.200 Andre post- og budtjenester.
Budbransjen beskrives ofte som en uregulert bransje med høy risiko for arbeidslivskriminalitet. Dette ble satt på dagsorden på grunn av Klassekampens artikkelserie om budbransjen i 2022. Problemene ble ytterligere illustrert våren 2025, da Økokrim og NRK avdekket at en rekke bud som leverer for Wolt og Foodora benyttet såkalte stråmannsvirksomheter – der kontoer leies ut til andre sårbare arbeidere.
Vi har sett nærmere på det vi kaller reguleringslandskapet. Bransjen har gått fra å være nærmest uregulert til å omfattes av flere reguleringer. Det er innført krav om løyve for varebiler over 2,5 tonn ved internasjonal transport, og fra 2026 vil dette også gjelde for nasjonal transport. Fra samme tidspunkt innføres det krav om fartsskriver og kjøre- og hviletid for denne vektklassen, samt HMS-kort for alle virksomheter som transporterer andres varer. Regjeringens handlingsplaner mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet (2022, 2025), sammen med a-krim-samarbeidet, ser ut til å bidra til styrket (tverretatlig) kontroll og håndhevelse av regelverket. Åpenhetsloven stiller krav om åpenhet rundt virksomheters ansvar for menneskerettigheter og arbeidsforhold i leverandørkjeden. EUs plattformdirektiv, som forventes å bli implementert i norsk regelverk, kan bidra til ytterligere åpenhet rundt algoritmisk styring – en styringsform der plattformer som Foodora og Wolt bruker teknologi og data til å styre og «optimalisere» arbeidsprosessen.
Åpenhetsloven (2022) har som formål å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår i hele leverandørkjeden. Siden 30. juni 2023 har store norske virksomheter vært pålagt å publisere årlige åpenhetsredegjørelser hvor de redegjør for aktsomhetsvurderinger de foretar i leverandørkjeden, og vi ser dette som en del av reguleringslandskapet. Vi har analysert 17 slike redegjørelser fra til sammen elleve virksomheter. Vi finner at nesten alle virksomhetene peker på bruk av enkeltpersonforetak og underleverandører som en risikofaktor for brudd på menneskerettigheter og anstendig arbeidsliv, særlig knyttet til lønn, arbeidstid, kjøre- og hviletid, og risiko for utnyttelse. Mange virksomheter har igangsatt tiltak for å møte utfordringene i leverandørkjeden, men utfordringene består. Flere virksomheter har vanskeligheter med å identifisere hvem som faktisk utfører oppdragene, til tross for at de beskriver å ha systemer for oppfølging.
Tidligere anslag viser at det var om lag 8200 personer registrert i næringskoden 53.200 Andre post- og budtjenester i 2023 (Svarstad et al., 2025). De fleste av disse er arbeidstakere, og andelen ENK i næringskoden er relativt lav, men Svarstad et al. (2025) fant en økning i bruk av enkeltpersonforetak i budbransjen. Vi har hentet informasjon om utviklingen i nyetablerte enkeltpersonforetak fra Enhetsregisteret via Brønnøysundregistrenes nettsider. Tallene derfra viser at det månedlige antallet nyetablerte ENK i næringskode 53.200 varierer mellom 33 (mai 2023) og 194 (oktober 2024), som tilsvarer mellom to og fem prosent av det totale antallet nyetablerte ENK nasjonalt. Det kan dermed tyde på at en relativt stor andel av nyetableringene skjer innen denne bransjen. Majoriteten er etablert i Oslo-regionen. Vi finner også en tydelig vekst i antall nyetableringer i perioden januar 2023 til oktober 2024. Økningen kan ha sammenheng med allmenngjøringen i varebilbransjen, som ble kunngjort i god tid før iverksettelsen 1. juni 2025, men det kan også henge sammen med en opptrapping før Black Week og julehandelen og veksten i app-basert matlevering.
Driverne for utviklingen i enkeltpersonforetak er sammensatte. Det handler både om lange leverandørkjeder, og press på gratis levering, mulighetene ny teknologi gir til å organisere mange bud via plattformer, men også om at virksomheter selv legger press på bud til å etablere ENK. Flere informanter fra offentlige etater forteller at de opplever at bud registrerer seg som ENK uten at det virker som om de er fullt klar over hva det innebærer. Når de offentlige etatene møter disse personene – enten ansikt til ansikt, over telefon, i chat eller på nett – gir de veiledning om hva det betyr å etablere et ENK, og stiller kontrollspørsmål for å avklare om vedkommende egentlig burde vært arbeidstaker. Samtidig, som en av informantene påpeker, er det ikke alltid et reelt alternativ å la være å opprette et ENK, ettersom dette er en forutsetning for mange oppdrag i bransjen. Arbeidstilsynets tolkning av sitt mandat, kombinert med begrensede interne ressurser, har så langt ført til lite oppmerksomhet mot enkeltpersonforetak i bransjen. Mer kontroll og håndheving kan bidra til bedre avklaringer hva angår feilklassifisering på dette området.
Økt press fra nasjonale tilsynsmyndigheter og medieoppslag har ført til at de største aktørene i bransjen i større grad ansetter underleverandører (Svarstad et al., 2025). Samtidig er det fortsatt frustrasjon blant tillitsvalgte vi har intervjuet over at små, «useriøse» aktører får operere uforstyrret og legger press på lønns- og arbeidsvilkår. Avsløringene om arbeidskriminalitet i app-basert matlevering våren 2025 har aktualisert dette. Mye av reguleringene som er innført, omfatter i all hovedsak kjøretøy over 2,5 tonn, foruten de nye HMS-kortene som gjelder for alle som transporterer varer fra andre, som innføres fra 2026. Enkeltpersonforetak faller også utenfor allmenngjøringen. Selv om det er forsøk på reguleringer av bransjen, er det kjøretøy og organiseringsformer som gjør at noen likevel er utenfor disse reglene, og som da kan bidra til å presse vilkårene nedover. Enkelte har også tatt til orde for at grensene bør senkes ytterligere, men først må man høste erfaringer med den nye grensen på 2,5 tonn.
