Dette notatet diskuterer flexicurity – et relativt nytt begrep som sikter på å betegne et reguleringsregime som ivaretar både virksomhetenes behov for fleksibilitet og arbeidstakernes behov for sikkerhet. Posisjonen i notatet er at flexicurity i hovedsak representerer lite nytt i de nordiske landene. Arbeidslivsmodellene i de nordiske landene kan alle omtales som varianter av den nordiske modellen – eller varianter av flexicuritymodellen. Samtidig vil flexicuritypolitikk kunne bli oppfattet som noe negativt av arbeidstakerorganisasjonene i den grad endringer knyttet til slik politikk kan innebære tap av etablerte rettigheter, for eksempel i forbindelse med svakere stillingsvern. I andre situasjoner kan flexicurity bli oppfattet som positivt, for eksempel når partene sentralt og lokalt blir enige om balanserte bytter.
