Da EU ble utvidet med ti nye medlemsland i mai 2004 og åtte lavkostland i det tidligere Øst-Europa ble en del av EØS-området for fri bevegelse av kapital, arbeid og tjenester, ble det i en rekke land vedtatt overgangsordninger som skulle regulere strømmen av individuelle arbeidsinnvandrere fra de nye medlemslandene. Disse overgangsordningene løper ut 1. mai 2006, og det er uklart hva slags ordninger som eventuelt vil erstatte dem. Dette notatet tar for seg erfaringene med individuell arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene så langt og drøfter sentrale utfordringer knyttet til regulering av den nye arbeidsmobiliteten.