Arbeidsinnvandrere fra tredjeland – kunnskapsoppsummering

Det forventes at Norge i årene framover vil få større behov for å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EU/EØS. Formålet med denne kunnskapsoppsummeringen er å identifisere vitenskapelige publiseringer som kan gi oss innsikt i hvilke faktorer som er viktige for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Det vil si kunnskap om: hvilke faktorer påvirker arbeidstakeres valg av land, hvilke faktorer har betydning for å bli værende i en lengre periode, og hva har sammenliknbare land gjort for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft.

I kunnskapsoppsummeringen identifiserte vi 23 vitenskapelige artikler og tre rapporter. Artiklene har både kvalitativt og kvantitative design, og to artikler er kunnskapsoppsummeringer.

Resultatene viser på et overordnet nivå at det er en rekke faktorer som spiller inn når det gjelder valg av land. Karrieremuligheter er en av flere faktorer. Det som peker seg ut som særlig relevant for Norge er betydningen av språk, nettverk, og i hvilken grad landene er kjent for migrantene. Det er rimelig godt dokumentert at ikke-engelskspråklige land har større utfordringer med å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft enn engelskspråklige land. For Norge er det i tillegg til språk flere faktorer som gjør det utfordrende å nå opp i konkurransen om å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Det dreier seg blant annet om en sammenpresset lønnsstruktur, høye skatter og avgifter og føringer for arbeidsinnvandring.

Hvilke faktorer som har betydning for at den kvalifiserte arbeidskraften blir værende i landet er mange av de samme som tillegges betydning for å emigrere til landet i første omgang. Det dreier seg om oppnådd kunnskap om landet, språk, muligheter for karriereutvikling, familie, venner og nettverk, og ektefelles muligheter på det norske arbeidsmarkedet. Hvilken innsats virksomhetene legger ned i å ta mot arbeidsinnvandrere trekkes også fram som noe som bidrar til at kvalifisert arbeidskraft blir værende.

Når det gjelder hvilke tiltak som er satt i gang av sammenliknbare land viser flere artikler til at muligheter for permanent oppholdstillatelse og familiegjenforening er viktig for å få arbeidstakerne til å bli værende over lengre tid.

En utfordring som trekkes fram er at kvalifiserte arbeidstakere fra tredjeland opplever å være overkvalifiserte til den jobben de får. Det er mulig at det vil være en lavere risiko for dette i Norge, da det er et krav om at kompetansen er relevant for stillingen. Tiltak for at arbeidsmigranter skal lære seg språket godt, kan muligens ha en effekt for å holde på den utenlandske arbeidskraften, samt bidra til at de får brukt sin kompetanse, og unngå såkalt «brain waste».

Det er, som ventet, lite kunnskap om begrunnelser for å innvandre til og bli i Norge spesielt. Vi identifiserte noen få artikler som eksplisitt adresserte norske forhold. Norsk arbeidslivs muligheter og begrensninger for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS vil utdypes og besvares gjennom spørreundersøkelser og kvalitative intervju i del 2 av prosjektet.