Arbeidsliv og privatliv – linjer og vyer

Når det gjelder bedringer i folks levekår, kan intet århundre måle seg med det 20de. Befolkningen ble omtrent fordoblet, en mannsalder ble lagt til levealderen, inntekter, boligforhold, helse og utdanning ble løftet til et nivå man aldri før hadde sett. Sammen med – og som en viktig grunn til – disse bedringer i materielle kår, kom også en radikal utvidelse av folks politiske innvirkning, ikke bare gjennom stemmerett og valg, men også gjennom fagorganisasjoner og andre sammenslutninger. En viktig del av dette store bildet var endringene av arbeidstid og arbeidsforhold: Fra et liv med tunge dager, slit og træl, har de fleste nå arbeidsplasser de trives med, vokser i og kan innvirke på. Men når kvinner er i arbeid i samme omfang som menn, når velferden betyr at stadig flere lever lenge og når utdanningsrevolusjonen gjør at en stadig større andel av befolkningen bruker de første 25 år av sitt liv på å forberede seg på arbeidslivet, da oppstår nye sårbarheter og stresspunkter i folks liv. De som er aktive yrkesutøvere får flere å underholde, og selve koplingen mellom arbeidsliv og privatliv endres og blir en mer sentral del av utfordringene for fagbevegelsen. Denne oppgaven blir mer viktig fordi den norske modellen, selv om den er en suksesshistorie, også er gjenstand for omfattende kritikk, som blant annet går ut på at velferdsstaten selv
er blitt velferdsstatens problem.
Fagforbundet har vært oppdragsgiver for prosjektet «Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle?» Formålet er å fremskaffe kunnskap som kan være med på utforming av en politikk for et arbeidsliv som gir nye muligheter til gode og lange yrkeskarrierer. Denne delrapporten er den siste av i alt sju som publiseres fra prosjektet.