Økonomiske belønningssystemer som overskuddsdeling og medeierskap er i flere land blitt stadig mer brukt for å oppnå økt organisasjonseffektivitet. I et moderne arbeidsliv er de ansatte den viktigste ressurs, og arbeidskraftkostnadene utgjør hoveddelen av næringslivets samlede kostnader. Den mest effektive måten å øke produktiviteten på, er derfor å gjøre arbeidskraften mer effektiv. I en globalisert og kunnskapsbasert økonomi kommer den sterkeste veksten i sektorer og bransjer hvor de ansattes motivasjon, initiativ og kreativitet har avgjørende betydning for bedriftens økonomiske resultater. En av de viktigste oppgavene for en bedrift er derfor å motivere og belønne arbeidstakere på en måte som fremmer organisasjonens mål. I Norge er overskuddsdeling og medeierskap lite utbredt. I denne avhandlingen undersøkes det om arbeidstakernes holdninger til risiko og ulikhet har noen betydning for utbredelsen av økonomiske belønningssystemer. Med utgangspunkt i ulike teorier om individuell atferd samt foreliggende studier, etterprøves en rekke hypoteser på et omfattende empirisk materiale. Tesen om at arbeidstakerne er skeptiske til belønningsformer som knytter lønn til bedriftenes resultat fordi det kan innebære økt risiko og større lønnsforskjeller, blir ikke bekreftet i det empiriske materialet. Arbeidstakerne er meget positive til overskuddsdeling og medeierskap. Når slike ordninger ikke er mer utbredt i norske bedrifter, har det trolig mer å gjøre med politiske rammevilkår og forhold på arbeidsmarkedet enn med ansattes holdninger.
