I Norge er forestillingen om livslang læring uløselig knyttet til Kompetansereformen, lansert i 1999. Tilbud om og finansiering av etter- og videreutdanning var et sentralt krav i tariffoppgjørene i andre halvdel av 1990-tallet. En brevveksling i 1999 mellom LO, NHO og statsminister Bondevik gjorde det klart at Staten kunne bidra med inntil 400 millioner til et kompetanseutviklingsprogram. Programmet startet i år 2000 og oppsummeres i denne rapporten. Den avslutter Fafos seksårige samarbeid med SNF om løpende evaluering av Kompetanseutviklingsprogrammet (KUP) . Vi drøfter resultater fra de 600 prosjektene som ble finansiert gjennom programmet. Vi vurderer dessuten hvordan prosjektene, som tok utgangpunkt i arbeidsplassen som læringsarena, faktisk oppfylte de mål som programmet skulle leve opp til. Rapporten tar også opp hvilke implikasjoner KUP hadde på kompetansepolitikken i Norge, og hvilke utfordringer denne står overfor i en situasjon med mindre offentlig oppmerksomhet om etter- og videreutdanning enn for ti år siden.
