Med søknadsfrist 25. mai, utlyste Forskningsrådet tildelinger på totalt 2,65 milliarder kroner til forskningsprosjekter. Målet er å gi fornyelse og utvikling i forskningen innenfor alle fag og tematiske områder.

Blant 2400 prosjekter som søkte, fikk Fafo tilslag på to prosjekter, ifølge den endelige tildelingen kringkastet 16. desember.

De engelskspråklige titlene:

• Nordic labour market models facing pandemic crisis: A comparative study of policy responses, actor adjustments, and social outcomes
• Children of Immigrants, Longitudinal Study in Norway Modul 2: Explaining socioeconomic outcomes and cultural adaptations in early adulthood

Nordisk arbeidsliv under pandemi-press

Førstnevnte prosjekt er tenkt startet rundt sommeren 2021 og vil trolig avsluttes i 2025. Det vil langt på vei ha et nordisk perspektiv, i samarbeid med forskere ved Universitetet i Gøteborg og forskningssenteret CARMA ved Universitetet i Ålborg.

Fafo-forsker Jørgen Svalund er prosjektleder.

Prosjektleder og arbeidslivsforsker Jørgen Svalund

– Tildelingen er jo veldig hyggelig og en anerkjennelse av Fafos ekspertise innen spørsmål om lønn og arbeidsmarkedstiltak. Det bidrar også til å løfte komparativ forskning, som det er for lite av i mine øyne. For å forstå hva som skjer med arbeidsmarkedet i Norge er det viktig å sammenligne med andre land, sier Svalund.

Prosjektet er femdelt. Overordnet sett vil den se på konsekvensene korona-pandemien har hatt og kan tenkes å ha på den såkalte nordiske modellen: vår organisering av arbeidsmarkedet, herunder lønnsutvikling og partssamarbeid.

Mer på detaljnivå vil de ulike landenes korona-tiltak i arbeidsmarkedet granskes, og settes i lys av den generelle utviklingen innen blant annet digitalisering og automatisering. Vil vi se en økende dualisering i arbeidsmarkedet, mellom høyinntekt og lavinntekt, trygghet og sårbarhet?

– Det kan være at krisa forsterker disse utviklingstrekkene, se bare på hvordan Microsoft Teams og nye digitale løsninger har kommet inn i rekordfart. Mange jobber «i midten» kan forsvinne, eksempelvis lagerarbeidere når varelager får anledning til å installere roboter, skisserer Svalund.

Midlertidig hjelpepakke?

Myndighetenes mottiltak har inneholdt noen styrkede velferdsordninger, blant annet støtte til selvstendig næringsdrivende og egne satser for dagpenger for personer med lav inntekt. Prosjektet vil se på om dette kun er midlertidige tiltak, om det vil føre til en utviding av velferdsstatens ordninger.

Prosjektet vil også kartlegge innbyggernes holdninger til arbeidsmarkedspolitikk og -reguleringer, eksempelvis synet på permitteringsordningene som følge av at rekordmange arbeidstakere opplevde dette på nært holdt.

På mange vis er prosjektet en forlengelse av tidligere omfattende Fafo-prosjekter: et eget forskningsprosjekt på finanskrisa, Nordmod 2030, samt det snart ferdigstilte «The future of Work».

– Omfanget av prosjektet gir oss mulighet til å forfølge mange spor over lenger tid. Det håper vi også kan lede til andre prosjekter, sier Svalund.

Innvandreres barn «5 år etter»

Det andre prosjektet Forskningsrådet har tildelt midler, bygger videre på Fafos forskning på ungdom med innvandrerbakgrunn – de som har kommet til Norge som barn eller som er født i Norge av utenlandske foreldre.

For å først skildre litt sjelsliv, følte prosjektleder Jon Horgen Friberg aller først «et fravær av den intense skuffelsen jeg hadde fryktet skulle komme» da han fikk nyheten om tildelingsvedtaket i morgentimene, før han i løpet av noen timer pådro seg «et glis det var umulig å tørke av trynet».

– Nå er jeg blitt ordentlig blid, forsikrer han, og fortsetter:

– Tildelingen åpner for at vi virkelig kan jobbe langsiktig med et tema vi har holdt på med lenge, og som etter hvert kan bli et enda viktigere felt. Vi får også mulighet til å knytte til oss en rekke veldig flinke folk fra universitetene i Oslo og Stockholm, samt en ordentlig nestor i USA. Forhåpentligvis vil det skape ringvirkninger og utvikling innen dette forskningsfeltet.

Prosjektleder og forsker innen migrasjon, arbeidsmarked, integrasjon og etniske minoriteter, Jon Horgen Friberg

I den første runden av det såkalte CILS-prosjektet gjennomførte Fafo en omfattende studie av 16-åringer på første året på videregående. I det nye fireårige prosjektet skal de følge de samme ungdommene på vei inn i voksenlivet, «5 år etter».

Diagnose for det nye Norge

Gjennom både spørreundersøkelser og registerdata vil forskerne identifisere utviklingen fra 2016, og søke å peke ut hvilke sosioøkonomiske og -kulturelle faktorer som former og påvirker ungdommenes livsløp.

Hvilke valg vil de ta ut fra ulike forutsetninger, og hva former deres utfall i utdanningssystem og arbeidsliv? Hvilke risikofaktorer og barrierer bidrar til frafall og utenforskap? På hvilke måter endres holdninger, verdier og identiteter over tid i en mangfoldig ungdomsbefolkning.

– Målet er rett og slett å stille en diagnose over hva som former det nye framvoksende flerkulturelle Norge. Samt hvordan Norges velferdsstat, utdanningssystem og likestillingspolitikk bidrar til å forme livsvalg og muligheter for framvoksende barn av innvandrere, forteller Horgen Friberg.

Gjennom Fafos forskernettverk, vil de også kunne sammenligne sine funn med tilsvarende studier fra andre land i Europa, og på den måten belyse betydningen av den særskilte norske institusjonelle konteksten, ifølge Fafo-forskeren.

Partner i intro-programmet i nord

Fafo er også partner i et samarbeidsprosjekt for å møte utfordringer i samfunn og næringsliv som fikk støtte av forskningsrådet: «HealthIntro – a study to increase the successful participation of refugees with health problems in the introduction program», ledet av Universitetet i Tromsø.

I samarbeid med NAV Harstad, Senja kommune og Sør-Varanger kommune skal forskerne bidra til å øke forståelsen for hvordan helseutfordringer skaper barrierer for deltakelse i introduksjonsprogrammet, samt generere ideer for små grep som kommunene kan gjøre for å forbedre situasjonen og øke grad av tilrettelegging.

Prosjekt-samarbeidet vil bidra til å styrke Fafos allerede brede portefølje av prosjekter om introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger og innvandrere spesielt, og norsk velferds- og integreringspolitikk mer generelt, ifølge forskningsleder Hanne C. Kavli.