Reegårds første dag på jobben ble enklere ved at hun slapp å måtte gå seg vill på Fafo-huset, som gjerne er nyansattes skjebne den første tida. Hun begynte nemlig som forsker her allerede i 2008.

I 2019 meldte hun imidlertid overgang til NIFU, og deretter Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Gjennom sistnevnte rolle fungerte hun som sekretariatsleder for Kompetansebehovsutvalget. Formålet med utvalget er å gi en best mulig faglig vurdering av arbeidslivets fremtidige kompetansebehov – på kort, mellomlang og lang sikt.

Men fra 7. oktober var hun altså igjen på plass, nå som leder av arbeidslivsgruppa, som teller noe i overkant av 20 forskere.

– Det er veldig hyggelig å komme tilbake til Fafo. Jeg gleder meg til å jobbe med gamle og nye kollegaer, forteller Reegård. 

Kompetanseløft

Som forsker har hun spesialisert seg på fag- og yrkesopplæring, ungdoms veier gjennom utdanningssystemet og overganger mellom utdanning og arbeid. 

Nå skal hun imidlertid lede en avdeling som spenner over hele Fafos portefølje innen arbeidslivsforskning. 

– Vi skal fortsette å være en viktig stemme i samfunnsdebatten og et ledende miljø for arbeidslivsforskning. Jeg ser frem til å få større innsikt i forskningsgruppens arbeid, og også bringe inn egen bakgrunn fra utdannings- og kompetanseforskning, sier Reegård.

Forventer flere endringer i arbeidslivet

På spørsmål om hva hun tenker om arbeidslivet som forskningsfelt framover, vektlegger hun særlig rollen som grønn omstilling og teknologisk utvikling vil ha for å endre arbeidslivet og behovet for kompetanse.

– Forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet om arbeidslivets kollektive institusjoner, lønnsdannelse, tilknytningsformer, ansattes medvirkning og medbestemmelse og senkarrierer i arbeidslivet er derfor viktigere enn noen gang. Jeg ser frem til å dykke ned i disse temaene sammen med dyktige kollegaer, sier Reegård.