Kronikken ble opprinnelig publisert i Aftenposten 29. september

Norge tar imot en stadig høyere andel av de ukrainske flyktningene som kommer til de nordiske landene. Erfaring fra tidligere flyktningsbølger gjør at vi må anta at mange av ukrainerne har kommet for å bli. Da gjør vi lurt i å gi dem en mulighet til å bli en ressurs for landet.

I Norge får ukrainske flyktninger tilbud om opplæring i språk, samfunn og arbeidsliv. Mens de gjennomfører dette, mottar de økonomisk støtte.

I Sverige er tilbudet til ukrainske flyktninger mye mer begrenset. Det gjør at svenskene har vesentlig lavere kostnader knyttet til mottak av ukrainske flyktninger. Kanskje har det også virket avskrekkende og bidratt til å redusere ankomsttallene til Sverige.

Bør Norge gjøre som Sverige?

Og det kan også være bra for Ukraina. Ved å gi flyktninger muligheter og rettigheter i Norge reduserer vi ikke nødvendigvis viljen til å reise tilbake om det blir fred. Tvert imot kan det å få en utdannelse og arbeidserfaring fra Norge styrke mulighetene de har til å starte på nytt i hjemlandet dersom det en gang blir mulig.

Det har vært en felles politikk i EU at ukrainske flyktninger kan søke beskyttelse i hvilket land de vil, og de kan også reise videre fra et land til et annet. Da kan det bli fristende for noen land å gi lite bistand til ukrainske flyktninger, i håp om at de heller velger å søke beskyttelse i andre land. I Sverige har regjeringen argumentert for ikke å gi flere rettigheter til ukrainere fordi de ikke vil fremstå som mer attraktive enn andre europeiske land.

Vi mener at å nærme seg den svenske strategien vil være uklokt på sikt

I Norge er ikke dette blitt et tema ennå, men i kjølvannet av høye ankomsttall rapporterer kommunene om utfordringer med å tilby bolig, skole og helsetilbud til flyktningene som kommer. Bør Norge gjøre som Sverige?

Forskningsstiftelsen Fafo har fulgt norske kommuners møter med ukrainske flyktninger de siste 18 månedene. Vi har også vært i Sverige og sett på hvordan deres politikk slår ut. Vi mener at å nærme seg den svenske strategien vil være uklokt på sikt.

Sannsynlig at ukrainske flyktninger blir værende

Krigen ser ikke ut til å ta slutt med det første. Og selv om den skulle ende nå, må vi anta, basert på erfaringer fra tidligere flyktningstrømmer, at mange ukrainere vil bli værende i Norden.

Det siste året har vi intervjuet ukrainske flyktninger om deres tanker om fremtiden og mulig retur. Mange av dem som har fått beskyttelse i Norge, kommer fra områder nær frontlinjen. De ser ikke for seg at de vil kunne reise tilbake til Ukraina på lenge. Ingen tror at livet der raskt vil vende tilbake til normalen selv om bombene skulle slutte å falle og russerne trekker seg tilbake.

Sammenlignet med mange andre europeiske land er Norge ganske god til å få på plass repatriering og retur for asylsøkere med avslag. Men i lys av at ukrainere kan reise visumfritt inn i Europa, og sannsynligvis vil fortsette med det også etter krigen, kan tvangsreturer til Ukraina bli lite hensiktsmessig. Fra historien vet vi at flyktninger blir, også i Norge, selv om vi gir midlertidige tillatelser.

Flyktningene fra Kosovo trekkes gjerne frem som en suksesshistorie for å vise at retur er mulig i kjølvannet av midlertidige tillatelser. Men flyktningene fra Kosovo bodde bare noen måneder i Norge før de kunne reise tilbake. Likevel endte én av tre opp med å bli boende i Norge.

Når mennesker slår rot et sted, er det ikke lett å flytte på seg igjen, og det handler ikke bare om økonomi. Barn begynner på skolen. Folk forelsker seg, får venner og en jobb. Mange av de ukrainske flyktningene bor nå i Norge på sitt andre år.

Mer langsiktig integreringstenkning

Ukrainske flyktninger har så langt fått nesten samme tilbud som andre flyktninger i Norge. Men der kommunene jobber mot langsiktig arbeidsmarkedsintegrering for andre flyktninggrupper, ser vi at noen kommuner tolker signalene fra norske myndigheter dit at det er viktigere å få ukrainerne raskt ut i arbeid enn å lære dem norsk.

Det høres kanskje ikke feil ut at flyktningene får arbeid fort. Men jobber uten faste kontrakter, lav lønn og hvor det ikke snakkes norsk på arbeidsplassen, gir ikke beskyttelse mot fattigdom i Norge. Det kan være fattigdomsfeller.

I de fleste europeiske land, også Norge, finnes det et «migrantarbeidsmarked» hvor arbeidsspråket er polsk eller russisk, og hvor ukrainere uten norskferdigheter har mulighet til å få jobb.

Når langt flere ukrainere er i jobb i Sverige enn i Norge, handler det blant annet om at ukrainere i Sverige ikke har noe valg

I Sverige, hvor flyktningene ikke har rett til språkopplæring, forteller de ukrainske flyktningene vi har intervjuet, at dette er de eneste jobbene de har mulighet til å få. Dette er gjerne fysisk tunge jobber med uregelmessig arbeidstid og et lønnsnivå som innbyggere som har mulighet til å søke sosialhjelp, ikke vil trenge å akseptere.

Ukrainere i Sverige har ikke noe valg

For noe av det som gjør arbeidsmigranter attraktive i deler av det svakt regulerte arbeidsmarkedet, er jo at de ikke kan gå på Nav om lønnen blir for lav og belastningen på jobb for stor. Når langt flere ukrainere er i jobb i Sverige enn i Norge, handler det blant annet om at ukrainere i Sverige ikke har noe valg. Den økonomiske støtten de får av staten, er så lav at de må ta de jobbene de får. De som ikke kan jobbe eller ikke finner en jobb, forteller om dyp fattigdom.

Hvis vi tror at de ukrainske flyktningene kommer til å reise tilbake snart, er det ikke så farlig å la dem forsørge seg selv ved å jobbe sammen med arbeidsmigranter. Men hvis de fleste kommer til å bli værende i Norge, kan denne strategien vise seg å bli kostbar.

For andre flyktninggrupper har kommunene fått beskjed om å tenke langsiktig. Det er ikke et mål i seg selv at flyktningene skal raskt ut i jobb, men kommunene skal jobbe for å gi dem en langsiktig og stabil tilknytning til arbeidslivet. Med regjeringen Solbergs integreringsstrategi og ny integreringslov av 2021 har fokus vært på at flyktningene i større grad skal få formell kompetanse - gjerne et fagbrev - før de går ut i arbeidsmarkedet. Det er ikke alltid kommunene klarer det, men dette er målet de skal jobbe mot. Det vet vi reduserer risiko for arbeidsledighet, fattigdom og ulikhet på sikt.

Se heller mot Tyskland

Tyskland har tatt imot flere ukrainske flyktninger enn noe annet land i Europa. Fordi de har behov for faglært arbeidskraft, har de høye ankomsttallene av ukrainere til nå i liten grad vært presentert som et problem i det offentlige ordskiftet. De ser for seg at flyktningene som kommer, skal kunne dekke dette behovet.

Også Norge har stort behov for faglært arbeidskraft i flere sektorer. Med tilpassede integreringstiltak vil de ukrainske flyktningene kunne dekke noe av dette behovet. Det vil være bra for flyktningene som får bedre jobber og høyere lønn. Det vil også være bra for Norge, som får dekket behovet for faglært arbeidskraft og ikke minst sikret oss mot omfattende integreringsutfordringer og økt ulikhet på sikt.