Fafo og Institutt for samfunnsforskning undersøke hva som kjennetegner det norske matutdelingstilbudet.

Prosjektet skal evaluere ekstraordinære tilskudd til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner, og drøfte sivilsamfunnets rolle i forbindelse med covid-19-pandemien. Gjennomføres i samarbeid mellom Fafo og Folkehelseinstituttet.

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Prosjektet har som overordnet mål å undersøke hvorvidt UDIs gjennomføring av asylintervju er i tråd med kravene som stilles til kvalitet. Prosjektet skal bidra med kunnskap, analyser og anbefalinger som kan brukes til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid i forbindelse med asylintervjuene.

Dette prosjektet vil undersøke hvordan institusjonell og sosial tillit utvikler seg over tid blant nyankomne flyktninger i Norge og Danmark. Vi retter søkelyset mot velferdsstatens institusjoner og spør: I hvilken grad har nyankomne flyktninger tillit til velferdsstatens ulike institusjoner og aktører, og hva bidrar til å bygge tilliten opp og til å bryte den ned?

I prosjektet Helseintro er målet å frambringe kunnskap og kompetanse som vil bedre forholdene for flyktninger med helseproblemer i introduksjonsprogrammet, og deres sjanser til å lykkes i arbeidsmarkedet og samfunnet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Fafo gjennomfører prosjektet i samarbeid med Norges arktiske universitet (UiT).

Ved inngangen til 2021 innføres en rekke standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Noen er obligatoriske både for kommunene og for deltakerne – andre er frivillige å ta i bruk. Målet er at de standardiserte elementene skal gjøre det enklere for kommunene å planlegge, utforme og gjennomføre gode program.

Etter ny integreringslov har flyktninger og innvandrere rett og/eller plikt til å gjennomføre karriereveiledning når de kommer til Norge. I dette prosjektet undersøker vi hvordan tilbud om karriereveiledning er organisert, hvilke styrker og svakheter som finnes i dagens modeller og hvordan tilbudet kan utvikles videre slik at det treffer behovene blant nyankomne flyktninger og innvandrere best mulig.

Prosjektet skal undersøke hvordan dagens regelverk og utlendingsmyndighetenes praksis ivaretar barns rett til å bli hørt i utvisningssaker som berører dem.

Prosjektets overordnede målsetning er å bidra til bedre barnefaglig kompetanse i utlendingsforvaltningens ulike etater og bedre møter mellom barn og utlendingsforvaltningen.

Prosjektets overordnede målsetning er å utrede UDIs forpliktelser og anbefalt praksis overfor torturutusatte i asylprosedyren.

Fafo skal undersøke hvilke muligheter og begrensninger kommunale myndigheter har for å påvirke situasjonen for migranter uten lovlig opphold, i fem norske storbyer.

I dag er det stor variasjon i hvilke opplæringstilbud som møter elever med kort botid i Norge. Den forskningen som er gjort så langt, er ikke tydelig om hvilke tilbud som virker best.

Prosjektet skal med utgangspunkt i de unges egne opplevelser og erfaringer undersøke hva som fremmer og hemmer sosial inkludering av unge med innvandrerbakgrunn som vokser opp i utsatte boområder i ulike norske byer.

I 2014 innførte regjeringen en ny ordning rettet mot etablereropplæring for innvandrere.

Det bevilges hvert år over statsbudsjettet midler til innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet. Disse midlene fordeles lokalt i 20 utvalgte kommuner.

I dette prosjektet skal vi undersøke vilkårene for mangfold og inkludering i REMA 1000.

Integreringsrådgivere har vært utplassert på norske utenriksstasjoner siden 2008. Vi skal i dette prosjektet undersøke hvordan ordningen fungerer.

Hvordan kan introduksjonsordningen og norskundervisningen organiseres for å oppnå best mulige resultater?