Skip to main content


Forskningstema

Offentlig integreringspolitikk og integreringstiltak

Utforming av offentlig politikk på integreringsfeltet, samt hvordan ulike politiske virkemidler påvirker deltakelse og tilhørighet i det flerkulturelle Norge, står sentralt i Fafos forskning. Vi studerer målsetninger, gjennomførbarhet og effektivitet av tiltak, men også brukermedvirkning og brukererfaringer, og etiske implikasjoner av å anvende ulike virkemidler. Flere av våre prosjekter handler om hva som skjer i møtene mellom ulike deler av velferdsstaten og sårbare grupper som for eksempel flyktninger.

Et viktig integreringspolitisk prinsipp i Norge er at offentlige tjenester skal gi alle et likeverdig tilbud. Derfor har feltet integreringspolitikk forgreininger til hele Fafos tjenesteforskning.

Det har vært et særlig viktig tema innenfor Fafos forskning på barnehager, barnevern og utdanning. Fafo arbeider også med politikk og tiltak som er særskilt innrettet mot flyktninger eller innvandrere. Vi har for eksempel fulgt introduksjonsordningen fra prøveprosjektstadiet på 1990-tallet, og bidrar fortsatt med kunnskap om gjennomføring og resultater i introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnsfag for nyankomne flyktninger.

Se også vår temaside for Integrering for nyankomne flyktninger.


Aktive prosjekter

Enslige mindreårige som bor i mottak - levekår og omsorgssituasjon
Fafo skal forske på levekårene til enslige mindreårige på mottak og hvordan deres omsorgsbehov blir ivaretatt. Prosjektet skal munne i anbefalinger til hvordan UDI kan sikre at alle enslige mindreårige i mottak får forsvarlig omsorg.
Oppfølging av enslige mindreårige flyktninger (EMOPP)
Fafo skal forske på oppfølging av enslige mindreårige flyktninger etter bosetting.
Flytting etter bosetting - årsaker og konsekvenser (FLYTTKON)
Fafo og Oslo Economics gjennomfører et prosjekt som vil gi bedre innblikk i årsaker til og konsekvenser av sekundærflytting blant flyktninger bosatt i norske kommuner. Overordnet ønsker vi å belyse sammenhenger mellom flyktningers migrasjonsbeslutninger, styrt og spredt bosetting, og kommunenes integreringstiltak.
Nordisk integreringsarbeid
Fafo koordinerer et nordisk nettverk av forskere som jobber med integreringsarbeid i et bakkebyråkrati-perspektiv. Et fokus på hva som skjer på bakkenivå, i operasjonalisering av politikk til praksis og i samspill med konkrete individer, gir viktige bidrag til å forstå hvordan og hvorfor integreringsarbeidet fungerer og resultatene av integreringsarbeidet i de nordiske landene. Nettverket organiserer en workshop-serie designet for å fremme, utvikle og støtte forskningssamarbeid om integreringsarbeid i bakkebyråkrati-organisasjoner i de nordiske landene.
Nasjonal korrespondent for EUROFOUND

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Tillit blant flyktninger. Betydningen av velferdsstatlige institusjoner og aktører

Dette prosjektet vil undersøke hvordan institusjonell og sosial tillit utvikler seg over tid blant nyankomne flyktninger i Norge og Danmark. Vi retter søkelyset mot velferdsstatens institusjoner og spør: I hvilken grad har nyankomne flyktninger tillit til velferdsstatens ulike institusjoner og aktører, og hva bidrar til å bygge tilliten opp og til å bryte den ned?

Helseintro. En studie for å øke mulighetene i introduksjonsprogram for flyktninger med helseutfordringer

I prosjektet Helseintro er målet å frambringe kunnskap og kompetanse som vil bedre forholdene for flyktninger med helseproblemer i introduksjonsprogrammet, og deres sjanser til å lykkes i arbeidsmarkedet og samfunnet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Fafo gjennomfører prosjektet i samarbeid med Norges arktiske universitet (UiT).

Fafo-publikasjoner

Artikler og bokkapitler

Fullførte prosjekter

Karriereveiledning for nyankomne: Samarbeid mellom kommuner og karrieresentre

Nyankomne flyktninger og innvandrere har rett og plikt til å få karriereveiledning kort tid etter bosetting. Hvordan kan fylkeskommunale karrieresentre og kommuner samarbeide om denne formen for karriereveiledning på en måte de selv anser som vellykket?

Brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram
IMDi har siden 2020 gjennomført en nasjonal kvantitativ brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogrammet.
Kort programtid og midlertidige endringer i integreringsloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina
I integreringsloven fra 2021 legges det til rette for at man i større grad skal kunne differensiere programtid og programinnhold avhengig av hvor mye utdannelse flyktninger har med seg fra hjemlandet. Flyktninger som har fullført videregående opplæring i hjemlandet skal som hovedregel kun ha 6 måneders integrasjonsprogram, med mulighet for 6 måneders forlengelse.  Programinnholdet for denne gruppen skal imidlertid legge til rette for rask progresjon, og inneholde tilrettelagte arbeidsrettede eller utdanningsrettede elementer.
Fylkeskommunenes nye rolle på integreringsfeltet
I den nye integreringsloven (2021) gis fylkeskommunen flere nye oppgaver. På områder der ansvarsfordelingen tidligere kunne være uklar har fylkeskommunen nå fått en tydeligere rolle. Et eksempel på dette er at 16–17-åringer ikke lenger har rett til opplæring etter integreringsloven – men kun etter opplæringsloven. Et annet er at fylkeskommunen har fått ansvar for opplæring i norsk og samfunnsfag for alle som går i videregående opplæring.
Matutdeling i regi av frivillige organisasjoner og andre relevante aktører

Fafo og Institutt for samfunnsforskning undersøke hva som kjennetegner det norske matutdelingstilbudet.

Karriereveiledning for nyankomne flyktninger og innvandrere

Etter ny integreringslov har flyktninger og innvandrere rett og/eller plikt til å gjennomføre karriereveiledning når de kommer til Norge. I dette prosjektet undersøker vi hvordan tilbud om karriereveiledning er organisert, hvilke styrker og svakheter som finnes i dagens modeller og hvordan tilbudet kan utvikles videre slik at det treffer behovene blant nyankomne flyktninger og innvandrere best mulig.

Frivilligheten som informasjonsformidlere til innvandrerbefolkningen under covid-19

Prosjektet skal evaluere ekstraordinære tilskudd til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner, og drøfte sivilsamfunnets rolle i forbindelse med covid-19-pandemien. Gjennomføres i samarbeid mellom Fafo og Folkehelseinstituttet.

Evaluering av kvaliteten på asylintervju

Prosjektet har som overordnet mål å undersøke hvorvidt UDIs gjennomføring av asylintervju er i tråd med kravene som stilles til kvalitet. Prosjektet skal bidra med kunnskap, analyser og anbefalinger som kan brukes til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid i forbindelse med asylintervjuene.

Å høre barn i utvisningssaker

Prosjektet skal undersøke hvordan dagens regelverk og utlendingsmyndighetenes praksis ivaretar barns rett til å bli hørt i utvisningssaker som berører dem.

Foreldrerestriksjoner og streng sosial kontroll i ungdomstiden: Konsekvenser i overgangen til voksenlivet
Dette prosjektet tar utgangspunkt i CILS-surveyen blant ungdom i Oslo og Akershus fra 2016, der et betydelig antall innenfor enkelte innvandrergrupper rapporterte om strenge foreldrerestriksjoner i sine sosial liv. Nå skal vi følge opp de samme ungdommene på terskelen til voksenlivet, for å se hvordan det går med dem med tanke på utdanning, arbeid og familie.
Følgeevaluering av standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet

Ved inngangen til 2021 innføres en rekke standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Noen er obligatoriske både for kommunene og for deltakerne – andre er frivillige å ta i bruk. Målet er at de standardiserte elementene skal gjøre det enklere for kommunene å planlegge, utforme og gjennomføre gode program.

Barn og unges møte med utlendingsforvaltningen

Prosjektets overordnede målsetning er å bidra til bedre barnefaglig kompetanse i utlendingsforvaltningens ulike etater og bedre møter mellom barn og utlendingsforvaltningen.

Utredning om torturutsatte i asylprosedyren

Prosjektets overordnede målsetning er å utrede UDIs forpliktelser og anbefalt praksis overfor torturutusatte i asylprosedyren.

Irregulære migranter i norske storbyer

Fafo skal undersøke hvilke muligheter og begrensninger kommunale myndigheter har for å påvirke situasjonen for migranter uten lovlig opphold, i fem norske storbyer.

Effekter av opplæringstilbud for nyankomne innvandrerelever

I dag er det stor variasjon i hvilke opplæringstilbud som møter elever med kort botid i Norge. Den forskningen som er gjort så langt, er ikke tydelig om hvilke tilbud som virker best.

Tiltak for varig sysselsetting - en kunnskapsoppsummering
I dette prosjektet skal det lages en kunnskapsoppsummering om forskning på offentlige tiltak som kan bidra til å bedre den varige tilknytningen til arbeidsmarkedet for innvandrere. Vi oppsummerer forskning fra Europa og Canada.
Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet
Hva slags behov for språkopplæring har arbeidstakere født i utlandet? Og hva slags tilbud gis?
Unge i utsatte boområder

Prosjektet skal med utgangspunkt i de unges egne opplevelser og erfaringer undersøke hva som fremmer og hemmer sosial inkludering av unge med innvandrerbakgrunn som vokser opp i utsatte boområder i ulike norske byer.

Økt mangfold i arbeidslivet gjennom bruk av mentorprogrammer
Et overordnet mål i integreringspolitikken er å sikre at personer med minoritetsbakgrunn tilføres tilstrekkelige kvalifikasjoner slik at de kan delta i arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet er avgjørende for selvrealisering, identitet og lønnsinntekt for den enkelte, og høy yrkesdeltakelse er en økonomisk forutsetning for den norske samfunns- og velferdsmodellen.
Arbeidsgivernes forståelse av språkkrav og språkprøver
Arbeidsgiverne er krumtappen når det gjelder å iverksette politiske idealer om et Inkluderende Arbeidsliv (IA). Mens politiske målsettinger kan vedtas, legger den enkelte arbeidsgivers vurderinger og beslutninger føringer på hvem som får slippe innenfor bedriftenes porter og hvem som får klatre i karrierestigene: det er arbeidsgiverne og ikke velferdsstaten som bestemmer hvem som skal ansettes i hver enkelt rekrutteringsprosess.
Utvikling av modeller for økonomiske insentiver i introduksjonsprogrammet
Prosjektet skal utvikle forslag til modeller for bruk av økonomiske insentiver som har til hensikt å bedre resultatene i introduksjonsordningenen og norskopplæring for nyankomne innvandrere. Arbeidet kan utløse opsjon på fase 2 og 3, som omfatter pilotering og utprøving av en eller flere av modellene.
Brukerundersøkelse om introduksjonsordningen
I det videre arbeidet med å styrke integreringsarbeidet i Norge er det sentralt å videreutvikle og styrke kommunenes introduksjonsprogram.
Evaluering av tilskuddsordning for etablereropplæring for innvandrere

I 2014 innførte regjeringen en ny ordning rettet mot etablereropplæring for innvandrere.

Innvandrerorganisasjoners rolle og potensial i lokalt integreringsarbeid

Det bevilges hvert år over statsbudsjettet midler til innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet. Disse midlene fordeles lokalt i 20 utvalgte kommuner.

Inkludering og mangfold i REMA 1000

I dette prosjektet skal vi undersøke vilkårene for mangfold og inkludering i REMA 1000.

Evaluering av ordningen med integreringsrådgivere

Integreringsrådgivere har vært utplassert på norske utenriksstasjoner siden 2008. Vi skal i dette prosjektet undersøke hvordan ordningen fungerer.

Evaluering av introduksjonsordning og norskopplæring

Hvordan kan introduksjonsordningen og norskundervisningen organiseres for å oppnå best mulige resultater?