Arbeidsgiverne er krumtappen når det gjelder å iverksette politiske idealer om et Inkluderende Arbeidsliv (IA). Mens politiske målsettinger kan vedtas, legger den enkelte arbeidsgivers vurderinger og beslutninger føringer på hvem som får slippe innenfor bedriftenes porter og hvem som får klatre i karrierestigene: det er arbeidsgiverne og ikke velferdsstaten som bestemmer hvem som skal ansettes i hver enkelt rekrutteringsprosess.
I dette prosjektet skal vi framskaffe kunnskap om og innsikt i arbeidsgivernes vurderinger når det gjelder krav til norskferdigheter til forskjellige typer stillinger, samt hvilken betydning deres vurderinger har for rekrutteringspraksisen.
Vi er mer opptatt av hva arbeidsgiverne faktisk gjør enn hva de selv forteller at de gjør. Ambisjonen er å få et innblikk i hvordan de kategoriserer ulike søkere og antatte ferdigheter, og hvordan slike kategoriseringer gjøres gjeldende når søkerne rangeres.
Sentrale problemstillinger er:
- Foretar arbeidsgivere en språklig avklaring og/eller setter formelle krav til kompetanse forut for en ansettelse? Er det stor forskjell på privat og offentlig sektor på dette området?
- Hvilken informasjon bruker arbeidsgivere for å vurdere innvandreres norskferdigheter? Oppleves eksisterende norsktester som å gi tilstrekkelig informasjon om norsknivået? Har arbeidsgiverne satt seg inn i testene?
- Er det viktig at hele eller deler av utdanningen er tatt i Norge?
- Tror arbeidsgiverne at norskferdigheter kan utvikles i jobben – og tilrettelegger de for dette?
- Varierer krav til språk etter stillingstype? Hva har ledet fram til de kriteriene som er satt?
- Er språkkravene knyttet til jobbutførelse eller til det å passe inn i arbeidsmiljøet?
Forskere
Anne Britt Djuve
Jon Rogstad
-
Prosjektleder:
