Tilgjengelighet og universell utforming for publikum og kunstnere står sentralt i Oslo Opens arbeid. Organisasjonen ønsker forskerstøtte til å gjennomføre en kartlegging av situasjonen når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming av lokalitetene for kunstnere som arbeider i Oslo.

I dette prosjektet vil Fafo sammenstille tidligere forskning og annen kunnskap knyttet til levekårsutsatte områder og utenforskap i Norge, Sverige og Danmark til en kunnskapsoppsummering om parallellsamfunn. Prosjektet vil si noe om kjennetegn/indikatorer på parallellsamfunn i norsk og internasjonal forskningslitteratur, utviklingen av dette over tid, eventuelle utsatte områder i Norge og tiltak som er prøvd ut og iverksatt i de skandinaviske landene. Kunnskapsoppsummeringen vil ha et komparativt, skandinavisk perspektiv.

Hvordan påvirker samfunnsutviklingen med dyrtid og økt press i boligmarkedet hvem som befinner seg i boligmarkedets randsone – og hvordan kan NAV bidra til at de får et egnet sted å bo. I dette prosjektet retter vi oppmerksomheten mot NAVs arbeid hjelp til midlertidig bolig.

Fafo og Oslo Economics gjennomfører et prosjekt som vil gi bedre innblikk i årsaker til og konsekvenser av sekundærflytting blant flyktninger bosatt i norske kommuner. Overordnet ønsker vi å belyse sammenhenger mellom flyktningers migrasjonsbeslutninger, styrt og spredt bosetting, og kommunenes integreringstiltak.

En studie av funksjonshemmedes utsatthet for hatytringer, hatkriminalitet og hverdagsdiskriminering i Norge. Fafo og Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet har gjennomført prosjektet på oppdrag fra Bufdir.

Temaet for dette prosjektet er fordelene, ulempene og avveiningene ved å etablere systemer for minikvalifikasjoner.

Prosjektet skal følge tilbakeføringen av renholdet i Forsvaret, etter at dette ble outsourcet til privat sektor i 2014. Studien er en oppfølging av Fafo-rapport 2018:32, Når jobben settes ut på anbud.

I dette prosjektet ser vi på sammenhengene mellom sosial dialog og utvikling og utjevning. Hvordan kan sosial dialog bidra til å redusere ulikhet? Hvilke forutsetninger må være til stede for at dialog og forhandlinger mellom partene faktisk skal kunne ha slik betydning?