Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.
I dette prosjektet skal vi kartlegge arbeidsgiveres holdninger til etnisk mangfold i arbeidslivet. Til grunn for utlysningen ligger et premiss om at arbeidsgiveres holdninger og evne til å håndtere mangfold blant sine ansatte er en sentral betingelse for et inkluderende arbeidsliv.
Prosjektet skal undersøke lønnsutvikling blant utvalgte yrkesgrupper i staten i tidsperioden 2004–2019.
Prosjektet skal kartlegge hvorvidt det er enkelte virksomheter som har en høy andel lavlønte, eller om lavlønnsarbeid snarere er et næringsfenomen.
Prosjektet er en en følgevaluering av to forsøk/tiltak som er igangsatt i noen utvalgte bydeler og barnehager i Oslo. De to forsøksordningene er et forsøk med en ekstra ressurspedagog som startet i 2019 og et forsøk med økt grunnbemanning som starter høsten 2021.
Økt levealder og reduserte fødselsrate øker presset på velferdsfinansieringen i de fleste land. Over hele Europa fokuseres det derfor på å få flere eldre til å stå lenger i arbeid. Selv om befolkningen i gjennomsnitt er friskere, bedre utdannet og har lengre karriere enn tidligere, er det fortsatt begrenset kunnskap om helsekonsekvensene av lengre yrkeskarrierer.
På oppdrag for Kulturrådet skal Fafo i samarbeid med NTNU identifisere drivkrefter/barrierer som støtter opp om og forhindrer at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne virke som profesjonelle kunstnere i Norge og identifisere erfaringer personer med funksjonsnedsettelse har med å virke som kunstnere og hva som oppleves som drivkrefter og barrierer.
Dette prosjektet vil undersøke hvordan institusjonell og sosial tillit utvikler seg over tid blant nyankomne flyktninger i Norge og Danmark. Vi retter søkelyset mot velferdsstatens institusjoner og spør: I hvilken grad har nyankomne flyktninger tillit til velferdsstatens ulike institusjoner og aktører, og hva bidrar til å bygge tilliten opp og til å bryte den ned?