Research area:
Inclusion of immigrants
A total number of 31 145 persons applied for asylum in Norway in 2015, representing a huge increase from the 11 000 who applied for asylum in 2014. This development follows a decade that has witnessed the largest growth of immigrants in modern times.
As of January 1, 2015, the number of immigrants living in Norway totalled 669 378. People seeking employment opportunities comprised the largest group driving the growth of immigrants during the decade but immigration for the purpose of the family reunion was also an important factor. Refugee immigration has until recently remained more stable. Asylum seekers who obtain refugee status have a low return rate and several refugee groups grow over time. Refugees and family reunion immigrants experience – not surprisingly - more difficulties gaining access to employment.
Research on efforts to integrate refugees has been in focus at Fafo since the mid- 1990s. We have followed the introduction scheme from its inception as a trial project over into its implementation as official policy. In addition, we have carried out evaluations of the policy.
Our research interests are centred on the feasibility and effectiveness of different plans, as well as client participation and client experiences. We have also examined the ethical implications of the use of obligatory schemes of qualification and economic sanctions regarding a group that has few alternative sources of sustenance.
We have also completed a number of projects connected to NAV’s (Norwegian Labour and Welfare Administration) role in integration efforts, both as a partner in the introduction project and as an independent actor for whom immigrants are a steadily more important client group. In the present situation, knowledge about how to ease the influx of refugees into the labour market is more important than ever.
Universalism and equality of services are important principles for the Norwegian welfare state. A substantial part of research on the welfare state’s services for immigrants, therefore, revolves around the ordinary range of services that is offered to the population at large. While we already have mentioned NAV, all other service areas employ ‘mainstreaming’ as an underlying principle: services should be appropriate to both immigrants and citizens such that both groups receive an equal service provision. Equality is however not a simple concept that can easily be implemented, and our research points out that realization of political goals is often difficult for first-line service providers.
‘Mainstreaming’ implies that the area of research on integration branches out into the whole area of research on social services. This area of research has been an important theme in Fafo’s research on daycare, child protection and education.
Ongoing projects
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Dette prosjektet vil undersøke hvordan institusjonell og sosial tillit utvikler seg over tid blant nyankomne flyktninger i Norge og Danmark. Vi retter søkelyset mot velferdsstatens institusjoner og spør: I hvilken grad har nyankomne flyktninger tillit til velferdsstatens ulike institusjoner og aktører, og hva bidrar til å bygge tilliten opp og til å bryte den ned?
I prosjektet Helseintro er målet å frambringe kunnskap og kompetanse som vil bedre forholdene for flyktninger med helseproblemer i introduksjonsprogrammet, og deres sjanser til å lykkes i arbeidsmarkedet og samfunnet. Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Fafo gjennomfører prosjektet i samarbeid med Norges arktiske universitet (UiT).
Fafo publications
Articles and book chapters
Other publications
Completed projects
Nyankomne flyktninger og innvandrere har rett og plikt til å få karriereveiledning kort tid etter bosetting. Hvordan kan fylkeskommunale karrieresentre og kommuner samarbeide om denne formen for karriereveiledning på en måte de selv anser som vellykket?
Fafo og Institutt for samfunnsforskning undersøke hva som kjennetegner det norske matutdelingstilbudet.
Etter ny integreringslov har flyktninger og innvandrere rett og/eller plikt til å gjennomføre karriereveiledning når de kommer til Norge. I dette prosjektet undersøker vi hvordan tilbud om karriereveiledning er organisert, hvilke styrker og svakheter som finnes i dagens modeller og hvordan tilbudet kan utvikles videre slik at det treffer behovene blant nyankomne flyktninger og innvandrere best mulig.
Prosjektet skal evaluere ekstraordinære tilskudd til informasjonstiltak for innvandrerbefolkningen i regi av frivillige organisasjoner, og drøfte sivilsamfunnets rolle i forbindelse med covid-19-pandemien. Gjennomføres i samarbeid mellom Fafo og Folkehelseinstituttet.
Prosjektet har som overordnet mål å undersøke hvorvidt UDIs gjennomføring av asylintervju er i tråd med kravene som stilles til kvalitet. Prosjektet skal bidra med kunnskap, analyser og anbefalinger som kan brukes til å forbedre kvaliteten på intervjuernes arbeid i forbindelse med asylintervjuene.
Prosjektet skal undersøke hvordan dagens regelverk og utlendingsmyndighetenes praksis ivaretar barns rett til å bli hørt i utvisningssaker som berører dem.
Ved inngangen til 2021 innføres en rekke standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Noen er obligatoriske både for kommunene og for deltakerne – andre er frivillige å ta i bruk. Målet er at de standardiserte elementene skal gjøre det enklere for kommunene å planlegge, utforme og gjennomføre gode program.
Prosjektets overordnede målsetning er å bidra til bedre barnefaglig kompetanse i utlendingsforvaltningens ulike etater og bedre møter mellom barn og utlendingsforvaltningen.
Prosjektets overordnede målsetning er å utrede UDIs forpliktelser og anbefalt praksis overfor torturutusatte i asylprosedyren.
Fafo skal undersøke hvilke muligheter og begrensninger kommunale myndigheter har for å påvirke situasjonen for migranter uten lovlig opphold, i fem norske storbyer.
I dag er det stor variasjon i hvilke opplæringstilbud som møter elever med kort botid i Norge. Den forskningen som er gjort så langt, er ikke tydelig om hvilke tilbud som virker best.
Prosjektet skal med utgangspunkt i de unges egne opplevelser og erfaringer undersøke hva som fremmer og hemmer sosial inkludering av unge med innvandrerbakgrunn som vokser opp i utsatte boområder i ulike norske byer.
I 2014 innførte regjeringen en ny ordning rettet mot etablereropplæring for innvandrere.
Det bevilges hvert år over statsbudsjettet midler til innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet. Disse midlene fordeles lokalt i 20 utvalgte kommuner.
I dette prosjektet skal vi undersøke vilkårene for mangfold og inkludering i REMA 1000.
Integreringsrådgivere har vært utplassert på norske utenriksstasjoner siden 2008. Vi skal i dette prosjektet undersøke hvordan ordningen fungerer.
Hvordan kan introduksjonsordningen og norskundervisningen organiseres for å oppnå best mulige resultater?