Har nye grep gitt mer tilpasset opplæring for flyktninger?

Introduksjonsprogrammet er ett av Norges viktigste tiltak for å sikre at nyankomne flyktninger lærer norsk og får innpass i arbeidslivet og samfunnet. Fra 2021 ble programmet lagt om. Målet var å oppnå bedre resultater gjennom en mer treffsikker og tilpasset opplæring.

Nå lanserer Fafo en ny rapport om utviklingen i introduksjonsprogrammet etter 2021. Den viser at programmet i dag er best tilpasset én deltakergruppe: de med medbrakt utdanning fra videregående nivå eller høyere. For andre grupper er resultatene mer varierende, og tilbudet preges også av hvilken kommune flyktningene blir bosatt i.

Fafo har evaluert innføringen av de nye, standardiserte elementene – et sett av anbefalinger og tiltak som skulle bidra til både individuell tilpasning og et mer likt tilbud på tvers av kommuner. Eksempler på slike elementer er foreldreveiledning og kurset Livsmestring i nytt land, som i dag tilbys mange deltakere. Mange av anbefalingene kan kommunene selv velge om de vil følge.

Kommunene har i stor grad tatt i bruk IMDis nettsider med faglige råd, men bruken varierer. Fafos evaluering viser at særlig nyetablerte bosettingskommuner i distriktene har utfordringer med å gi et variert tilbud som kan tilpasses ulike deltakere. Tilgang på praksisplasser og koordinering mellom ulike aktører som Nav, voksenopplæring og arbeidsgivere er fortsatt en barriere. Registerdata viser at bruken av arbeidsrettede tiltak har gått ned etter 2021. I perioden etter 2022 har det kommet mange flyktninger fra Ukraina. Det medførte både mange nye bosettingskommuner og oppskalering av tjenester i kommuner som hadde lang erfaring med å bosette. Men til sammenlikning: bruken av arbeidsrettede tiltak etter 2021 er lavere enn perioden etter flykningkrisen i 2015, da det også brått kom en økning av flyktninger. 

Evalueringen bygger på intervjuer, spørreundersøkelser og registerdata samlet inn fra 2021 til 2025, og er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten avslutter med en tydelig anbefaling: Norge trenger en sterkere nasjonal strategi for å sikre kvalitet og like rettigheter i introduksjonsprogrammet – uansett hvor flyktninger bosettes, og uansett hvem de er.