Dette prosjektet utforsker hvordan arbeidsgivere leger til rette for at helsefagarbeidere kan ta videreutdanning, og i hvilken grad fagskoleutdanningen fører til at helsefagarbeidere får nye oppgaver, roller og/eller økt lønn.
Formålet med forskningsprosjektet er todelt. For det første skal det frambringe kunnskap om lærernes arbeidsmiljø i videregående skoler, med vekt på det psykososiale arbeidsmiljøet, utsatthet for emosjonelle belastninger og vold og trusler. For det andre skal kunnskapen gi et grunnlag for å finne ut hvordan lærerne kan støttes og følges opp i sitasjoner som oppleves emosjonelt belastende, og spesielt i tilfeller der de har opplevd vold og trusler.
I dette prosjektet skal Fafo se nærmere på arbeidstakere i gråsonene mellom sosial dumping og menneskehandel til tvangsarbeid. Oppdragsgiver er Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, og skal løpe til november 2025.
Forskningsprosjektet GSW skal utvikle en ny forståelse av hvordan regionale arbeidsmarkeder og kunnskapsøkosystemer tilpasser seg utfordringer og muligheter i det grønne skiftet. Viktigere enn å undersøke utviklingen nasjonalt eller i næringer, mener vi det er å forstå responser på utfordringene i form av ulike tilpasninger og endringer i regioner.
FoU-prosjekt som skal undersøke om en ny stillingskategori og kvalifiseringsløp for nivået mellom ansatte uten formell helsefaglig kompetanse og helsefagarbeidere kan bidra til bedre oppgaveløsning, mer personell i helse-omsorgstjenesten og mindre utenforskap.
Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?
Heltidspotten er et utviklingsprogram for utprøving av tiltak i arbeidlivet der målet er å etablere flere heltidsstillinger. Programmet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Evalueringen gjennomføres av Fafo, SØA og Framlent.
SUNREM utforsker muligheter og utfordringer for bærekraftig deltakelse i arbeidsmarkedet i avsidesliggende områder i Norden, sett i lys av globale megatrender.
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Ved inngangen til 2021 innføres en rekke standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Noen er obligatoriske både for kommunene og for deltakerne – andre er frivillige å ta i bruk. Målet er at de standardiserte elementene skal gjøre det enklere for kommunene å planlegge, utforme og gjennomføre gode program.
Tillitsvalgtpanelet ble opprettet i 2012. Det består av drøyt 3000 tillitsvalgte fra samtlige LO-forbund, som får spørsmål om forhold på arbeidsplassen og aktuelle temaer. Undersøkelsene administreres og gjennomføres av Fafo og finansieres av LO.
Tilgjengelighet og universell utforming for publikum og kunstnere står sentralt i Oslo Opens arbeid. Organisasjonen ønsker forskerstøtte til å gjennomføre en kartlegging av situasjonen når det gjelder tilgjengelighet og universell utforming av lokalitetene for kunstnere som arbeider i Oslo.
OGT kartlegger muligheter for rettferdig omstilling, gjennom deltagende forskning med relevante interessentgruppe fra næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter i Storbritannia, Danmark og Norge. Prosjektet ledes av Stockholm Environmental Institute (SEI) og Climate Strategies.
Det norske forsknings-teamet, ledes for tiden av FNI i samarbeid med Fafo.
På oppdrag for Kulturrådet skal Fafo i samarbeid med NTNU identifisere drivkrefter/barrierer som støtter opp om og forhindrer at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne virke som profesjonelle kunstnere i Norge og identifisere erfaringer personer med funksjonsnedsettelse har med å virke som kunstnere og hva som oppleves som drivkrefter og barrierer.
Formålet med prosjektet er å få kunnskap om tildelingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad (KVP) til unge brukere , samt å kartlegge hvilke forhold som åpner opp for og eventuelt begrenser adgangen til de to ytelsene blant unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne.
Hellas har store utfordringer med lav sysselsetting blant unge og kvinner Hensikten med prosjektet er å dokumentere og analysere situasjonen i det greske arbeidsmarkedet for å avdekke barrierer som påvirker unges og kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse. Videre skal det foreslå virkemidler som kan bidra til økt sysselsetting blant unge, herunder hvilke grep som kan ta for å bryte kjønnsrelaterte barrierer.
Fafo skal i samarbeid med Unge funksjonshemmede og NHO Arbeid og inkludering gjennomføre en undersøkelse om digitale arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge funksjonshemmede under koronakrisen. Prosjektet har fått støtte fra stiftelsen Dams Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.
Fafo skal på oppdrag av Norsk filminstitutt undersøke underrepresentasjon i norsk filmbransje. I dette prosjektet er det særlig underrepresentasjon av personer med minoritetsbakgrunn (urfolk og etniske minoriteter) Fafo skal skaffe mer kunnskap om, og mer spesifikt de som jobber med regi og manus.
Prosjektet skal med utgangspunkt i de unges egne opplevelser og erfaringer undersøke hva som fremmer og hemmer sosial inkludering av unge med innvandrerbakgrunn som vokser opp i utsatte boområder i ulike norske byer.
0-24-samarbeidet startet i 2014 og ble gitt som et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet til underliggende direktorater. Utdanningsdirektoratet koordinerer arbeidet. Målet er å styrke samordningen av tjenestene og å få til en mer helhetlig innsats overfor utsatte barn og unge under 24 år og deres familier.
Formålet med prosjektet er todelt. For det første å kartlegge og beskrive samarbeidsformer mellom NAV og IA-virksomheter som har som formål å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne. Deretter beskrive gode samarbeidsmodeller som kan spres som en veiviser for ansatte i NAV, arbeidsgivere og andre samarbeidsaktører.
Målet med prosjektet er å utforske eksisterende mobilitetsmønstre (skifte av jobber/karrierer) blant eldre arbeidstakere (50+), og analysere forutsetninger for vellykkede overganger (mobilitet).
Prosjektet har som formål å identifisere hvilke faktorer eller sammenhenger som kan bidra til å forklare ulikheter i forekomsten av unge på sosialhjelp i Oslo, Trondheim, Bergen Stavanger og Kristiansand.
Dette prosjektet setter søkelyset på arbeidsgivernes rolle i inkluderingsarbeidet. Spørsmålet er hva politiske myndigheter og NAV kan gjøre for å motivere arbeidsgivere til å omsette politiske visjoner til praktiske grep i egen virksomhet.
Hovedmålet med prosjektet er å analysere i hvilken grad innføringen av arbeidsavklaringspenger (AAP) har bidratt til å styrke strategien om å få flere personer med nedsatt funksjonsevne over i arbeid, og dermed redusere bruken av uførepensjon.
