Forskningstema
Inkluderende arbeidsliv
For at velferdsstaten skal kunne opprettholde gode velferdsordninger og velferdstjenester er det nødvendig å ha et godt fungerende arbeidsmarked med høy grad av arbeidsinkludering. En utfordring for den norske velferdsmodellen er at det i årene fremover blir relativt færre i yrkesaktiv alder, samtidig som det er høye forventninger til velferdstjenestenes omfang, kvalitet, og tilpasninger til den enkeltes behov.
Fafo gjennomfører forskning om arbeidsinkludering. Det dreier seg både om å få grupper utenfor arbeidsmarkedet inn i arbeid, og om å få grupper i arbeid til å stå i jobb lenger. På dette feltet har vår forskning en viktig rolle i å identifisere nye faglige, organisatoriske og teknologiske muligheter innenfor tjenester, velferdsytelser og arbeidsinkludering.
Fafo har en rekke forskningsprosjekter som studerer sykefravær, uførepensjonering og tilrettelegging i arbeidslivet. Vi kartlegger og analyserer ulikhet og endring i bruk av helserelaterte ytelser i ulike bransjer, sektorer og næringer, og ser på effektene av virksomheters arbeid med å redusere sykefravær, og forebygge og forhindre uførepensjonering.
Det å falle utenfor arbeidslivet i ung alder kan ha alvorlige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Vi er opptatt av å studere unges utenforskap fra ulike perspektiver. Her er NAV en sentral aktør, og vi forsker på de ytelsene NAV gir til unge og de tjenestene og tiltakene NAV forvalter for å hjelpe unge videre over i arbeid. Et annet sentralt tema er å bedre kunnskapen om hva som kjennetegner unge som faller utenfor arbeidslivet, og hvordan faktorer ofte forbundet med sosial ulikhet virker inn på unges mulighet i arbeidsmarkedet. Dette kan inkludere faktorer som lav utdanning og/eller avbrutt skolegang, lite eller ingen arbeidserfaring, vanskelige familieforhold, innvandrerbakgrunn og helseproblemer.
Virksomheters seniorpolitikk, eldres yrkesdeltakelse og pensjoneringsadferd er et viktig forskningstema ved instituttet. Vi har bred metodisk og teoretisk kompetanse innen feltet, og et godt utbygd nasjonalt og internasjonale nettverk.
Fafo benytter ulike datakilder og metoder (mixed methods). Vi har ekspertise innen kvalitative metode, og gjennomfører casestudier, følgeforskning og aksjonsforskning. Vi har også lang erfaring i å utforme og analysere surveyundersøkelser rettet mot så vel arbeidsgivere som arbeidstakere, samt i tilrettelegging og analyse av registerdata og koblede survey- og registerdata.
Aktive prosjekter
Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?
Forskningsprosjektet skal identifisere faktorer som hindrer muslimske selvstendig næringsdrivende i Norge å vokse seg større.
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Forskere
-
Kontaktperson:
Fafo-publikasjoner
Artikler og bokkapitler
Annen publisering
Fullførte prosjekter
OGT kartlegger muligheter for rettferdig omstilling, gjennom deltagende forskning med relevante interessentgruppe fra næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter i Storbritannia, Danmark og Norge. Prosjektet ledes av Stockholm Environmental Institute (SEI) og Climate Strategies.
Det norske forsknings-teamet, ledes for tiden av FNI i samarbeid med Fafo.
På oppdrag for Kulturrådet skal Fafo i samarbeid med NTNU identifisere drivkrefter/barrierer som støtter opp om og forhindrer at personer med funksjonsnedsettelser skal kunne virke som profesjonelle kunstnere i Norge og identifisere erfaringer personer med funksjonsnedsettelse har med å virke som kunstnere og hva som oppleves som drivkrefter og barrierer.
Ved inngangen til 2021 innføres en rekke standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Noen er obligatoriske både for kommunene og for deltakerne – andre er frivillige å ta i bruk. Målet er at de standardiserte elementene skal gjøre det enklere for kommunene å planlegge, utforme og gjennomføre gode program.
Formålet med prosjektet er å få kunnskap om tildelingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad (KVP) til unge brukere , samt å kartlegge hvilke forhold som åpner opp for og eventuelt begrenser adgangen til de to ytelsene blant unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne.
Hellas har store utfordringer med lav sysselsetting blant unge og kvinner Hensikten med prosjektet er å dokumentere og analysere situasjonen i det greske arbeidsmarkedet for å avdekke barrierer som påvirker unges og kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse. Videre skal det foreslå virkemidler som kan bidra til økt sysselsetting blant unge, herunder hvilke grep som kan ta for å bryte kjønnsrelaterte barrierer.
Fafo skal i samarbeid med Unge funksjonshemmede og NHO Arbeid og inkludering gjennomføre en undersøkelse om digitale arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge funksjonshemmede under koronakrisen. Prosjektet har fått støtte fra stiftelsen Dams Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.
Prosjektet skal med utgangspunkt i de unges egne opplevelser og erfaringer undersøke hva som fremmer og hemmer sosial inkludering av unge med innvandrerbakgrunn som vokser opp i utsatte boområder i ulike norske byer.
Prosjektet skal evaluere iverksettelsen av ny og forsterket ungdomsinnsats, som ble innført i NAV i 2017.
Målet med prosjektet er å utforske eksisterende mobilitetsmønstre (skifte av jobber/karrierer) blant eldre arbeidstakere (50+), og analysere forutsetninger for vellykkede overganger (mobilitet).
I dette prosjektet vil vi undersøke hvilke utfordringer NAV-kontorene opplever i møtet med unge brukere.
Dette prosjektet setter søkelyset på arbeidsgivernes rolle i inkluderingsarbeidet. Spørsmålet er hva politiske myndigheter og NAV kan gjøre for å motivere arbeidsgivere til å omsette politiske visjoner til praktiske grep i egen virksomhet.
Hovedmålet med prosjektet er å analysere i hvilken grad innføringen av arbeidsavklaringspenger (AAP) har bidratt til å styrke strategien om å få flere personer med nedsatt funksjonsevne over i arbeid, og dermed redusere bruken av uførepensjon.