Synnøve Ø. Jahnsen er både lokalt og internasjonalt orientert, og hennes interesser spenner på tvers av fagfelt som helse- og sosialfaglig arbeid, kriminalitetsforebygging, beredskap og samfunnssikkerhet.
Jahnsen, avla ph.d.-grad i sosiologi ved Universitetet i Bergen i 2014. Temaet for hennes avhandling var samhandling på prostitusjon- og menneskehandelsfeltet.
Utover dette har Jahnsen erfaring fra forskning på politiets metoder, etterretning, politireformen, kommunenes implementering av krisesenterloven, bostedsløshet og beskyttelse av arbeidsmigranters rettigheter.
Jahnsen har bakgrunn som stipendiat og underviser på Senter for kvinne- og kjønnsforskning i Bergen, men har også undervist ved andre institutt på UiB, i tillegg til forelesning og veiledning ved Politihøgskolen, UiO og OsloMet.
Hun har også jobbet som fagkonsulent ved Personvernombudet for forskning, NSD og på Prosenteret i Oslo kommune. De siste årene har hun vært ansatt på Norce, tidligere Rokkansenteret i Bergen.
Jahnsen har hatt flere redaktør og lederverv, og har blant annet redigert to bøker utgitt på Routledge. Jahnsen er medlem av forskergruppen Velferd og levekår ved Fafo, samt forskningsgrupper ved politihøgskolen og UiO.
Utdanning
Arbeidsområder
Aktive prosjekter
På oppdrag fra Bufdir skal Fafo gjennomføre en evaluering av det statlige tilskuddet til Stine Sofie-senteret
Prosjektet studerer norsk politikkutvikling og innsats for å bekjempe utnyttelse av arbeidsinnvandrere, herunder virkninger av økt tverretatlig samarbeid og kontrollvirksomhet i kampen mot menneskehandel, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. For å sette det norske eksemplet i perspektiv vil det bli gjort sammenligninger med andre nordiske land.
Mangfoldet i den norske befolkning har fått økende oppmerksomhet i utviklingen av offentlig politikk og tjenester de siste tiårene. Et mangfoldsperspektiv innebærer en erkjennelse av at risiko for vold og diskriminering, krenkelsenes form og retning, samt utsatte og utøveres hjelpebehov, kan variere mellom og innad i grupper – basert på konstellasjoner av og interseksjonelt samspill mellom en rekke ulikhets- og maktdimensjoner, som kjønn, alder, sosial bakgrunn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering m.m.
Eldre innvandrere har over lengre tid har gått under radaren når det gjelder utsatthet for vold eller overgrep. Forekomsten av vold generelt mot den eldre befolkningen (65 år+), er målt til mellom 6,8 – 9,2 prosent. (Sandmoe et al., 2017). I rundt 80 prosent av tilfellene er det utøver en person som offeret har en nær relasjon til, og de som rammes er spesielt sårbare eldre som i liten grad har noen å melde fra til.