Gråsoner i arbeidslivet - mellom sosial dumping og menneskehandel

I løpet av det siste tiåret har vi sett økt oppmerksomhet om utnytting i arbeidslivet som kan framstå som grov, men uten at det er (eller lar seg bevise som) menneskehandel slik det er definert i straffeloven. Dette har gjerne vært omtalt som en «gråsone», hvor det har manglet både sanksjonsmuligheter og hjelpetiltak.

I Regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet påpekes det at regjeringen vil gå gjennom tiltak som kan styrke bistanden til ofre for grov utnytting som ikke er alvorlig nok til å bli kategorisert som menneskehandel.

Fafos tidligere forskning har vist at mangel på tiltak i «gråsonen» også har gjort det vanskeligere å følge opp mulige menneskehandelssaker i arbeidslivet. Det er som regel uklart hvor alvorlige sakene er når ulike aktører først blir klar over dem. Frykt for å sette i gang prosesser som kan forverre situasjonen for dem det gjelder kan gjøre at terskelen blir høy for å koble inn politiet.

I perioden fra 2003 til 2024 har det bare vært tre fellende dommer for menneskehandel til tvangsarbeid og én dom hvor saken gjaldt en kombinasjon av seksuell utnyttelse og tvangsarbeid.

I dette prosjektet skal Fafo undersøke fire hovedspørsmål:

1. kartlegge omfang og identifisere kjennetegn ved personer som befinner seg i gråsonen mellom sosial dumping og menneskehandel
2. kartlegge karakteristika av oppdrags- og arbeidsgivere som grovt utnytter sine arbeidstakere
3. kartlegge av bistand, inkludert forebyggende tiltak og identifisere hvilken bistand som etterlyses
4. kartlegge sanksjoner og barrierer for å bruke foreliggende sanksjonsmuligheter mot utnytting i arbeidslivet