Fagforeningsknusing

Internasjonalt er «fagforeningsknusing» et velkjent fenomen. Begrepet dekker forsøk på å motarbeide fagforeningsvirksomhet, enten ved å svekke fagbevegelsens posisjon generelt eller ved å hindre organisering på konkrete arbeidsplasser. Hvis vi utvider perspektivet på fagforeningsknusing til å dreie seg om arbeidsgivere som på ulike måter forsøker å hindre at ansatte organiserer seg eller motsetter seg tariffavtale, vil dette være et fenomen vi ser også her i Norge. I dette prosjektet gjør vi nærmere rede for begrepet "fagforeningsknusing", og kartlegger hvordan dette kommer til uttrykk i det norske arbeidslivet i dag.

Omfang av arbeid utenom ordinær dagtid

Prosjektets hovedproblemstilling er å undersøke omfang av arbeid utenfor ordinær dagtid, det vil si arbeid på kveld, natt og helg. Kunnskapsbehovet beskrives som to-delt, dels en undersøkelse innen varehandel, dels en breddekartlegging

Frontfagsmodellen under press

Hva skal til for å bevare frontfaget?

Organisering av arbeidsinnvandrere

Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere er 24 prosent. I dette prosjektet undersøker vi hvorfor det er slik. Det er behov for mer kunnskap om hvordan fagforeninger og klubber jobber for å nå arbeidsinnvandrere og hvilke erfaringer de organiserte arb3eidsinnvandrerne har gjort seg.

Likeverdige tiltak for et mangfoldig samfunn

Mangfoldet i den norske befolkning har fått økende oppmerksomhet i utviklingen av offentlig politikk og tjenester de siste tiårene. Et mangfoldsperspektiv innebærer en erkjennelse av at risiko for vold og diskriminering, krenkelsenes form og retning, samt utsatte og utøveres hjelpebehov, kan variere mellom og innad i grupper – basert på konstellasjoner av og interseksjonelt samspill mellom en rekke ulikhets- og maktdimensjoner, som kjønn, alder, sosial bakgrunn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering m.m.

Brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogram
IMDi har siden 2020 gjennomført en nasjonal kvantitativ brukerundersøkelse blant deltakere i introduksjonsprogrammet.
Migrasjonsbeslutninger blant ukrainske flyktninger i Norge
I dette prosjektet kartlegger vi forståelser av retur, sekundærmigrasjon og fremtidsmuligheter blant Ukrainske flyktninger i Italia, Sverige, Polen og Norge.
Kort programtid og midlertidige endringer i integreringsloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina
I integreringsloven fra 2021 legges det til rette for at man i større grad skal kunne differensiere programtid og programinnhold avhengig av hvor mye utdannelse flyktninger har med seg fra hjemlandet. Flyktninger som har fullført videregående opplæring i hjemlandet skal som hovedregel kun ha 6 måneders integrasjonsprogram, med mulighet for 6 måneders forlengelse.  Programinnholdet for denne gruppen skal imidlertid legge til rette for rask progresjon, og inneholde tilrettelagte arbeidsrettede eller utdanningsrettede elementer.
Fylkeskommunenes nye rolle på integreringsfeltet
I den nye integreringsloven (2021) gis fylkeskommunen flere nye oppgaver. På områder der ansvarsfordelingen tidligere kunne være uklar har fylkeskommunen nå fått en tydeligere rolle. Et eksempel på dette er at 16–17-åringer ikke lenger har rett til opplæring etter integreringsloven – men kun etter opplæringsloven. Et annet er at fylkeskommunen har fått ansvar for opplæring i norsk og samfunnsfag for alle som går i videregående opplæring.
Effektevaluering av Jeg Vet – en læringsressurs om vold, overgrep, mobbing og barns rettigheter
I dette prosjektet vil vi måle effekten av læringsverktøyet Jeg Vet på barns kunnskap om vold, mobbing og/eller overgrep.
Fagforeninger, produktivitet og teknologi

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.

Nordisk integreringsarbeid
Fafo koordinerer et nordisk nettverk av forskere som jobber med integreringsarbeid i et bakkebyråkrati-perspektiv. Et fokus på hva som skjer på bakkenivå, i operasjonalisering av politikk til praksis og i samspill med konkrete individer, gir viktige bidrag til å forstå hvordan og hvorfor integreringsarbeidet fungerer og resultatene av integreringsarbeidet i de nordiske landene. Nettverket organiserer en workshop-serie designet for å fremme, utvikle og støtte forskningssamarbeid om integreringsarbeid i bakkebyråkrati-organisasjoner i de nordiske landene.
Matutdeling i regi av frivillige organisasjoner og andre relevante aktører

Fafo og Institutt for samfunnsforskning undersøke hva som kjennetegner det norske matutdelingstilbudet.

Kartlegging av hjemleveringsbransjen

I dette prosjektet kombinerer vi kvantitative og kvalitative metoder for å kartlegge hjemleveringsbransjen. Vi utarbeider en oversikt over de største bedriftene, omfanget av innleie, selvstendig næringsdrivende og ansatte, og lønn og arbeidsvilkår.

Kompetansereform for arbeidsfolk: Hva kan vi lære av Norden?

Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.

Bemanningsplaner med redusert vikarbehov

Forskningsprosjekt om helse- og omsorgssektoren tar fraværsprediksjon inn i bemanningsplanene slik at behovet for å leie inn ekstravakter reduseres til et minimum. Målet med slike bemanningsplaner er å sikre kontinuitet i tjenestene ved å kunne benytte fast ansatte med riktig kompetanse og høy tilstedeværelse. Prosjektet vil vi dokumentere hvor langt kommuner og helseforetak har kommet, og hvilke erfaringer de har med turnuser som kan redusere bruken av vikarer når fast ansatte har fravær. Metode: Kvalitative intervjuer ved seks tjenestesteder og survey til ledere.

  • 118

    Aktive prosjekter

Prosjektnyheter