Økning i registrert kriminalitet i de yngste aldersgruppene i de siste årene har ført til stigende bekymring rundt kriminalitet og særlig vold blant unge i utsatte byområder.

Flere utredninger har pekt på sviktende koordinering av tjenester, ansvarspulverisering og manglende kontinuitet og fleksibilitet i det kriminalitetsforebyggende arbeidet rettet mot barn og unge (Riksrevisjonen 2025, Storberget m.fl. 2025). Samtidig utgjør registrerte siktelser bare toppen av isfjellet, og vold, trusler – og ikke minst frykt for vold, og strategier for å unngå, håndtere og møte trusselen om vold – kan prege hverdagen for mange unge, og særlig gutter, i flere mer eller mindre utsatte områder.

Unge med minoritetsbakgrunn er ikke bare overrepresentert blant gjerningsmenn (Andersen m.fl. 2017, Oslo Economics 2022), men er etter alt å dømme også langt mer utsatt som ofre for vold enn andre unge, med konsekvenser for oppvekstforhold, helse, trivsel og utdanning.

I forskning og offentlig politikk forstås imidlertid vold og kriminalitet blant ungdom sjelden som et integreringsrelatert problem, til tross for at det både kan forstås som et mulig (negativt) integreringsutfall, så vel som en barriere mot integrering for de som er utsatt og/ eller involvert. Det finnes samtidig lite forskningsbasert kunnskap om hvordan skole og tjenesteapparatet håndterer denne problematikken. 

Dette prosjektet vil belyse kriminalitet og vold blant unge i et integreringsperspektiv. Vi retter særlig fokus på institusjonelle responser i skole og lokalmiljø.

Prosjektet vil bestå av:

1. en kvantitativ analyse av omfang siktelser for vold blant unge, med søkelys på over- og underrepresentasjon i ulike grupper, og eventuell betydning av strukturelle faktorer.
2. en kvalitativ studie av hvordan konflikter, vold og trusler former sosial dynamikk i skolemiljøet, og hvordan førstelinjen i skolen, i samarbeid med forebyggende enheter i kommune, bydel og politi med mer, forstår, kategoriserer, håndterer og jobber mot vold og trusler blant ungdom.

• Hvor utbredt er siktelser for ulike typer kriminalitet i ulike grupper ungdom med og uten innvandrerbakgrunn?
• Hvordan henger siktelser i ungdomstiden sammen med skolegang og sosial bakgrunn?
• Hvordan bidrar konflikter, vold og trusler i og utenfor skolen til å forme den sosiale dynamikken mellom ungdom i utsatte områder?
• Hvilke verktøy de har lærere og andre ansatte i førstelinjetjenesten til rådighet i møte med vold og konflikter i og utenfor skolen?
• Hvordan samarbeider ulike aktører – som skole, utekontakt, politi – om å møte vold og konflikt blant ungdom?
• Hvordan gjør ansatte førstelinjetjenesten skjønnsbaserte vurderinger av alvorlighetsgrad og handlingsalternativer i møte med vold og konflikter blant unge?