EUs østutvidelser i 2004 og 2007 har ført til en stor arbeidsinnvandring til Norge. Svært mange har bosatt seg fast her i landet. I tillegg har det kommet et stort antall personer på korttidsopphold, som enten pendler eller som er her i landet på oppdrag med sin utenlandske arbeidsgiver. Innvandringen gir norske bedrifter tilgang til etterspurt arbeidskraft, men fører også til problemer med lavlønnskonkurranse og økt arbeidsmarkedskriminalitet.
Norge er gjennom EØS-avtalen del av EUs indre marked, med fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital.
Konsekvensene av arbeidsinnvandringen er en viktig årsak til at det er strid om EØS-avtalen i fagbevegelsen. Et stort innslag av utenlandsk arbeidskraft har skapt frykt for at det i deler av arbeidsmarkedet dannes a- og b-lag. Det kan skyldes lav lønn, problemer med språk og kultur, og at noen arbeidsgivere ser seg tjent med utenlandsk arbeidskraft fordi de anses som mer fleksible.
Fafo har ved flere anledninger undersøkt arbeidsgivernes motivasjon for å bruke utenlandsk arbeidskraft. HMS-konsekvenser, blant annet som følge av språkproblemer eller manglende opplæring, har også vært tema.
Det er arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen som er de dominerende gruppene i Norge, og mange har fått seg jobb i byggebransjen. Denne bransjen var den første som ble omfattet av en allmenngjort tariffavtale, i 2007.
Hvordan lønns- og arbeidsvilkår har blitt utsatt for press, og hvordan allmenngjøringsordningen har virket i bransjer med stor innvandring, er viktige forskningsområder for Fafo. Utviklingen er fulgt gjennom Fafo Østforum, et prosjekt etablert i 2004, hvor hovedaktivitetene er nyhetsformidling på nett og seminarer.
