Innvandrerne som skulle klare seg selv

Arbeidsmigrasjonen til Norge de siste årene mangler historisk sidestykke. Det har etter hvert blitt klart at tilstrømmingen medfører praktiske utfordringer for velferdsstaten og for NAV. I denne rapporten undersøker vi disse utfordringene fra et institusjonelt perspektiv, fra arbeidsmigrantenes perspektiv og fra NAV-ansattes perspektiv. Hvilke rettigheter har EØS-borgere i Norge, og hvilke gråsoner og uklarheter finnes innenfor regelverket? Hva slags behov for tjenester og ytelser har ulike grupper EØS-borgere i Norge, og hvordan opplever de møtet med NAV? Hvordan opplever de NAV-ansatte pågangen av EØS-borgere, og hvordan tolker de regelverket når det gjelder rettigheter og tjenester for denne gruppen? Rapporten er basert på 32 kvalitative intervjuer med arbeidsmigranter, NAV-ansatte og andre nøkkelinformanter, samt dokumentanalyser og analyser av registerdata.

Rapporten peker på at endrede mønstre for migrasjon, bosetting og integrering innenfor EØS-området har gitt opphav til nye velferds- og integreringsutfordringer. Dels handler dette om dynamikken i de arbeidsmarkedene som mange østeuropeiske arbeidsinnvandrere har blitt rekruttert til, dels handler dette om nye migrasjonsmønstre i kjølvannet av den europeiske økonomiske krisa. Resultatet er at mange EØS-borgere – både med og uten opptjente rettigheter fra norsk arbeidsliv – oppsøker NAV for hjelp. Møtet mellom EØS-borgere og NAV oppleves i mange tilfeller som frustrerende for begge parter. På den ene siden mangler NAV-ansatte ofte klare retningslinjer for å avgjøre hvem som har rett til hva når. For det andre skorter det på effektive virkemidler i arbeidet med å hindre utstøting og marginalisering i disse gruppene. NAV-reformens desentraliserte beslutningssystem bidrar til å forsterke usikkerheten rundt denne gruppen. Vi argumenterer for at verken velferdsstatens etablerte virkemiddelapparat for å sikre sysselsetting og inkludering, eller det politiske handlingsrommet i EØS-avtalen med hensyn til å tette velferdsstatens stadig mer porøse grenser, er fullt utnyttet når det kommer til det store antallet nye europeiske arbeidsinnvandrere.