1. september 2011 ble renholdsoverenskomsten mellom NHO/NHO Service og LO/NAF allmenngjort. I denne rapporten har vi sett nærmere på hvordan lønningene i renholdsbransjen og blant renholderne i offentlig sektor var forut for allmenngjøringen, og hvordan de utviklet seg fram til 2016. Blant annet ser vi nærmere på hvor i lønnsfordelingen veksten kommer, og om de interne lønnsforskjeller økes eller reduseres i de ulike tariffområdene. Videre har vi undersøkt om allmenngjøringen har hatt en lønnsdrivende effekt– eller om det har vært en omfordeling, hvor lønningene i renholdsbransjen har blitt presset sammen.
I perioden før renholdsoverenskomsten ble allmenngjort, viste det seg at den gjennomsnittlige lønnsveksten for renholdere etter tariffområde ikke varierte mye, perioden sett under ett. Derimot viste gjennomgangen av lønnsstatistikken at de lavest lønte i renholdsbransjen stadig ble hengende etter. Ettersom drøyt halvparten av arbeidstakerne i renholdsbransjen var dekket av renholdsoverenskomsten, betydde det også at de uorganiserte virksomhetene kunne konkurrere om oppdrag med lønninger som lå langt under de organiserte virksomhetene.
Det må også trekkes fram at renholderne i KS-området og på renholdsoverenskomsten (NHO / NHO Service–LO/NAF) var i konflikt i 2010. Utfallene endte med at nyansatte fikk de største tilleggene på renholdsoverenskomsten, mens de mest erfarne renholderne oppnådde mest i kommunesektoren.
Videre viste statistikken at det ble færre offentlig ansatte renholdere, mens det ble flere ansatte i renholdsbransjen. Renholderne utgjorde en stadig mindre andel av de ansatte i offentlig sektor og en større andel av de ansatte i privat sektor. Særlig i det statlige tariffområdet ble det færre renholdere. Videre viste det seg at det var forskjell mellom renholderne. Unge utenlandskfødte dominerte i renholdsbransjen, mens innslaget av norskfødte voksne kvinner var langt høyere i offentlig sektor. Stadig flere renholdere i offentlig sektor tok fagbrev i årene forut for allmenngjøringen. Ved sammenlikning av tariffavtalene viste det seg at det å ha arbeidserfaring var langt bedre sikret i de offentlige avtalene. For de tariffbundne virksomhetene i renholdsbransjen var startlønna bedre, men ansiennitetstilleggene stoppet opp etter 10 år. Videre viste det seg at godskrivningsreglene for tjenesteansiennitet var mindre strenge i de offentlige tariffavtalene.
De offentlig ansatte renholderne tjente bedre enn renholderne i renholdsbransjen, fordi de var eldre (hadde lengre ansiennitet), og fordi flere hadde fagbrev. Ved å kontrollere for individuelle kjennetegn viste det seg at forskjellene ble mindre eller negative. Dette gjaldt for de statlige renholderne og i helseforetakene. Derimot var utviklingen i kommunesektoren at det var en lønnsmessig fordel med å jobbe der, og at denne økte.
Den gjennomsnittlige lønnsveksten varierer lite mellom tariffområdene i årene etter renholdsoverenskomsten ble allmenngjort i 2011. Unntaket var for de statlige renholderne, som også hadde den sterkeste nedgangen i sysselsetting i årene forut. I gjennomsnitt var lønnsveksten i staten svakere enn i de andre tariffområdene.
Allmenngjøringen økte lønnsnivået for de lavest lønte i renholdsbransjen med nesten 40 prosent fra 2011 og fram til 2016. Ulempene med å være utenlandskfødt, kvinne eller å jobbe i deltidsstilling ble betydelig redusert. Derimot var lønnsveksten langt svakere øverst i lønnsfordelingen, og samlet betydde det at lønningene ble presset sammen i renholdsbransjen. I de tre offentlige tariffområdene var effekten motsatt, her var det de høyest lønte renholderne som hadde sterkest vekst, og de interne lønnsforskjellene mellom de offentlige renholderne økte. Videre viste statistikken av det ble færre offentlig ansatte renholdere, og det ble flere i renholdsbransjen, også etter at allmenngjøringen ble iverksatt. Innad i offentlig sektor stoppet den kraftige nedgangen i statlige renholdere opp, derimot ble det færre i kommunal sektor. På den andre siden viste det seg at flere i stat og kommune jobbet heltid, og slik sett kan noe av nedgangen i antall personer også forklares med at flere jobbet i heltidsstillinger.
De aldersmessige forskjellene holdt seg også i årene etter 2011. Dette gjaldt også for de utenlandskfødte. De som jobbet i de offentlige tariffområdene, var gjennomgående eldre enn de som jobbet i renholdsbransjen. Som i perioden forut for allmenngjøringen finner vi mindre lønnsforskjeller etter at det blir kontrollert for individuelle kjennetegn. I helseforetakene var de dog negative målt på timelønn. Derimot holdt den positive effekten på lønna seg av å være kommunalt ansatt renholder.
Når det gjelder hvordan allmenngjøringen i 2011 påvirket lønnsfordelingen i renholdsbransjen, viser våre analyser en lønnssammenpressende tendens heller enn et generelt «løft» i hele fordelingen. De lavest lønte er naturlig nok løftet som følge av de høyere minstelønnssatsene, mens både de høyest lønte og de i midtsjiktet har hatt et relativt nedtrekk i lønn etter 2011. Implikasjonen er altså en omfordeling av lønnsmassen, med en mer sammenpresset lønnsstruktur som resultat. Effekten på gjennomsnittslønna i renholdsbransjen var negativ, noe som avkrefter en eventuell lønnsdrivende effekt av allmenngjøringen. Både i forarbeidene til allmenngjøringsloven og særlig framholdt av NHO i Tariffnemnda i forkant av allmenngjøringsvedtaket var det en bekymring at for høye minstelønnssatser skulle virke lønnsdrivende. Foreløpig kan vi ikke se noen slike virkninger i renholdsbransjen. Effektene er målt relativt til kommunal sektor, og resultatene er i samsvar med majoriteten av empirien om lønnsfordelingseffekter av lovfestet minstelønn.
