Videreutdanning uten gevinst?

Studien bygger på intervjuer med helsefagarbeidere, ledere og tillitsvalgte i kommuner og på sykehus i ulike deler av landet, samt en spørreundersøkelse med svar fra ca. 2000 helsefagarbeidere. Funnene viser at mangelfull informasjon, uformelle prosesser og uforutsigbare støtteordninger kan gjøre det krevende å starte på videreutdanning ved siden av jobb. Samtidig finner vi at videreutdanning ikke nødvendigvis gir endringer i ansvar eller arbeidsoppgaver, selv om mange helsefagarbeidere opplever økt trygghet og faglig utvikling. Rapporten peker på behovet for bedre informasjon, støtteordninger og utnyttelse av kompetansen helsefagarbeidere tilegner seg gjennom fagskoleutdanning.

Det er stort behov for arbeidskraft og kompetanse i helsesektoren i årene som kommer, og i denne rapporten undersøker vi videreutdanning på fagskolenivå for helsefagarbeidere. Målet med forskningsprosjektet har vært å identifisere hvordan arbeidsgivere legger til rette for videreutdanning og hva som er konsekvensene ved fullført høyere yrkesfaglig utdanning. Vi har undersøkt dette gjennom intervjuer med helsefagarbeidere, ledere, hovedtillitsvalgte og andre som har god kunnskap om kompetanseutvikling. Datainnsamlingen er gjort i kommuner og på sykehus i ulike deler av landet. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot helsefagarbeidere for å få et bredere bilde på omstendighetene rundt videreutdanning. Det har gitt oss innblikk i både muligheter og barrierer for å øke kompetanse blant de ansatte.

Funnene viser at det ikke nødvendigvis er så mye endring til tross for at det pågår omorganisering i enkelte kommuner for å løse utfordringer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft. Det er mange ledere som har kunnskap om nødvendigheten ved å øke kompetansen blant de ansatte, men det er også andre omstendigheter som påvirker helsefagarbeidernes valg og muligheter rundt videreutdanning. Selv om det er behov for å øke helsefagarbeidernes kompetanse, er det variasjon i tilretteleggingen og i hvilken grad ansatte faktisk ønsker å ta videreutdanning. Blant deltakerne i studien er det rundt en tredjedel som har tatt eller er i gang med videreutdanning, og vi finner at det er flere som ønsker å gjøre dette. Vi finner variasjon i motivasjonen for å ta videreutdanning, både i forhold til alder og hva slags fag de ønsker å studere. Flere opplever at det er ulike barrierer som kostnader, begrenset informasjon og manglende støtte fra arbeidsgiver, noe som gjør det krevende å sette i gang utdanningsløp ved siden av jobb. 

Valg om videreutdanning kan også ses i sammenheng med tilgang på informasjon om fagskoler. Det er variasjon i hvilken grad helsefagarbeiderne har kjennskap til tilbudene, og blant lederne er det også ulik kunnskap om videreutdanning på fagskolenivå og om rettigheter i forbindelse med videreutdanning. Vi finner at arbeidsgivere har ulike praksiser rundt det å dele informasjon, og at informasjonen noen ganger er mangelfull.

Rapporten avdekker også at det er store ulikheter i støtten arbeidsgiverne gir helsefagarbeiderne til videreutdanning. Støtten til å få fri til å studere og ta eksamen samt økonomisk støtte, er viktig for mange helsefagarbeidere, men det er ikke alle som får tilgang til det. Det er variasjon i støtte både mellom institusjoner i samme kommune og blant ansatte på samme institusjon, noe som skaper frustrasjon hos de ansatte. For å gi innblikk i de underliggende årsakene til disse ulikhetene ser vi det i sammenheng med kommuneøkonomi og andre faktorer som påvirker arbeidsgivernes muligheter til å tilby støtte til studier.

Til tross for stort behov for høyt kvalifisert arbeidskraft i helsevesenet finner vi at økt kompetanse gjennom fagskoleutdanning ikke nødvendigvis skaper endringer i helsefagarbeidernes arbeidshverdag. Mange opplever at kunnskapen de tilegner seg er relevant for arbeidet og bidrar til å gjøre dem tryggere i jobben, men fullført videreutdanning fører ikke nødvendigvis til mer ansvar eller nye arbeidsoppgaver. Mange helsefagarbeidere opplever at kompetansen deres ikke tas i bruk og at de ofte ender opp med å gjøre de samme oppgavene som helsefagarbeiderne som ikke har tatt videreutdanning.

Videreutdanning på fagskole er et viktig virkemiddel for å gi helsefagarbeidere faglig påfyll og kompetanse som kan bidra til å løse noen av utfordringene helsesektoren står ovenfor. Samtidig understreker vi behovet for bedre informasjon om fagskoletilbud og mer forutsigbare støtteordninger for helsefagarbeidere. I tillegg er det et stort potensial for å finne bedre måter å ta i bruk kompetansen de tilegner seg på fagskoler.