Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.

Fafo deltar i et større forskningsprosjekt kalt Skills2Capability som er finansiert gjennom EUs Horizon Europe program. Skills2Capability er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i åtte europeiske land. Prosjektet dreier seg om hvordan kompetanseutviklingssystemene i europeiske land kan bli bedre til å utvikle relevant kompetanse og unngå kompetansegap i et arbeidsmarked preget av hyppigere endringer i teknologi og arbeidsformer

Fafo gjennomfører et forskningsprosjekt om mesterbrevets rolle i arbeidslivet og i utviklingen av kompetanse i samfunnet. Prosjektet skal gi informasjon om det norske mesterbrevets rolle sammenlignet med andre europeiske land. Det skal også gi kunnskap om hva mesterbrevet betyr for den enkelte og i hvilken grad mesterbrevet har gitt grunnlag for nye bedriftsetableringer og for inntak av lærlinger.

Tema for prosjektet er samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet om styringen og utviklingen av fag- og yrkesopplæringen på regionalt nivå. Vi vil legge særlig vekt på arbeidet i yrkesopplæringsnemndene.

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Fafo, NIFU og Oslo Met gjennomfører en samlet, helhetlig evaluering av fagfornyelsen i yrkesfag. Fagfornyelsen medfører viktige endringer av innhold og struktur i yrkesfagene i videregående skole.

Det skal utvikles en eller flere modeller for utprøving av stipend til fagarbeidere. Modellen(e) skal kunne implementeres og effektevalueres, fortrinnsvis gjennom et randomisert kontrollert forsøk (RCT).

Hovedformålet med prosjektet er å undersøke hvordan europeisk arbeidsvandring påvirker utvikling og bruk av fagkompetanse i Norge, i andre land med kollektive lærlingbaserte fagopplæringssystemer samt i avsenderlandene. Prosjektet vil også gi ny kunnskap om ulike strategier og tiltak som er iverksatt for å møte nye utfordringer skapt av et åpnere arbeidsmarked.

Uten godkjent utdanning har mange arbeidsinnvandrere i en årrekke jobbet som ufaglærte. En godkjenningsordning hadde derfor vært etterspurt i flere år, blant annet fra partene i arbeidslivet, da den ble igangsatt i 2016. NOKUT ble satt til å forvalte ordningen.

Fafo skal gjennomføre en undersøkelse blant et representativt utvalg av ungdom mellom 16 og 25 år. Målet er å få kunnskap om unges ambisjoner og meninger. Temaer er utdanning, yrkesvalg, holdninger til fagbevegelse og sentrale politiske spørsmål.

Formålet med prosjektet er å samle systematisk kunnskap om hvordan ulike måter å håndtere utbruddet av koronaviruset og stengningen av skoler har påvirket elevenes motivasjon, læring og muligheter for å gjennomføre videregående opplæring.

Som ledd i kompetansereformen Lære hele livet er det etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Fafo skal evaluere bransjeprogrammene på oppdrag for Kompetanse Norge.

Innenfor utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk og helse- og oppvekstfag.

Prosjektet handler om hvordan tverrgående nøkkelkompetanser, som entreprenørkompetanse, sosiale ferdigheter og initiativ- og demokratikompetanse, blir utviklet, vurdert og validert i fagopplæringssystemet.

Hensikten med prosjektet er å bidra til å øke andelen som fullfører videregående opplæring.

Om eksterne faktorer som påvirker fag- og yrkesopplæringen, yrkesutdanning på høyere nivå og yrkesfaglig videreutdanning

Virke skal gjennomføre et prosjekt for å utvikle metoder for å beskrive og dokumentere ikke-formelle kvalifikasjoner i varehandel.

Hva slags kompetanse må yrkesfaglærere ha for å kunne gi undervisning som oppleves som relevant både for elever og for arbeidslivet?

Formålet med prosjektet er å få ny kunnskap om partssamarbeidet om fag- og yrkesopplæringen i Norge og aktuelle utfordringer knyttet til dette samarbeidet.

Hovedformålet med dette prosjektet er å få en bedre forståelse for ulike forhold som har betydning for rekrutteringen av søkere til design- og håndverksfagene.

Formålet med prosjektet er å få bedre kunnskap om hva som karakteriserer gruppen med elever som ikke får lærlingkontrakt.

Fafo skal samarbeide med NIFU om et forskningsoppdrag om samsvaret mellom opplæringstilbudet i fag- og yrkesopplæringen og etterspørselen etter kompetanse i arbeidsmarkedet. Målet er å etablere et bedre kunnskapsgrunnlag som utgangspunkt for en gjennomgang av tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen. Prosjektet gjennomføres på oppdrag for Utdanningsdirektoratet.

I prosjektet rettes oppmerksomheten mot kommunenes satsing på inntak av lærlinger og rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere til barnehager, skolefritidsordninger, skoler og ungdomsklubber. Hovedformålet med undersøkelsen vil være å få ny kunnskap om hvilken betydning fagarbeidernes kompetanse har for kvaliteten i tjenestene, sett fra arbeidsgivers side. En undersøkelse om fagopplæring i kommunesektoren som ble gjennomført i 2011, viste at over halvparten av oppvekstsjefene mente det ville gi økt kvalitet i tjenestene om flere ansatte fikk fagbrev . Samtidig viste undersøkelsen at det var store forskjeller mellom kommunene når det gjaldt kvalifisering og rekruttering av fagarbeidere. I tillegg til å gi ny kunnskap om sammenhengen mellom rekruttering av fagarbeidere og kvaliteten i tjenestene, vil en ny spørreundersøkelse rettet mot arbeidsgiverne i 2015 vise i hvilken grad og i hvilken retning arbeidsgivernes rekrutteringspraksis og vurdering av barne- og ungdomsarbeiderfaget har endret seg i løpet av de siste fire årene.

Det skal gjennomføres en studie av utdanningsvalg i videregående opplæring, med fokus på helse- og oppvekstfag. Et viktig formål med studien er å få en bedre forståelse for ulike forhold som har betydning for elevenes valg av utdanning, hvordan elevene selv opplever sitt eget informasjonsbehov, og hvordan dette behovet blir ivaretatt av skolen og andre aktører. En god forståelse av disse forholdene er viktige for å øke rekrutteringen og sikre tilgangen på kvalifiserte fagarbeidere til helse- og oppvekstsektoren i årene framover.

Fafo foretar i perioden 2014-2016 en kartlegging av utprøvingen av ulike modeller for å kvalifisere elever etter yrkesfaglig Vg2. Overgangen mellom Vg2 i skole og læretiden i bedrift (Vg3) er en viktig fase i det yrkesfaglige utdanningsløpet. I prosjektet kartlegger Fafo erfaringene med to ulike modeller for å gjøre elever bedre i stand til å skaffe seg læreplass. Etter Vg2 er det en del elever som velger å ta påbygging (Vg3) for å oppnå generell studiekompetanse i stedet for å gå ut i lære. Imidlertid er dette krevende og en god del elever stryker eller faller fra opplæringen. Som et ledd i prosjektet kartlegger Fafo også to ulike modeller for å styrke elevenes evne til å fullføre og bestå påbygg.

Fafo evaluerer forsøk med vekslingsmodeller som alternativ til den eksisterende 2+2-modellen som opplæringsmodell for yrkesfaglig videregående opplæring. I 2+2-modellen er elevene først to år i skole med noen praksisperioder, fulgt av to år som lærling i bedrift. I vekslingsmodellene er det hyppigere skifter mellom læring i skole og bedrift. Evalueringen foregår i perioden 2014-2018 og skjer i samarbeid med NIFU.

Et viktig formål med dette prosjektet er å få mer kunnskap om forhold som motiverer voksne personer til å ta fagbrev. I tillegg undersøker vi hvilken betydning det å ta et fagbrev har for unge voksnes deltakelse og mobilitet i arbeidslivet.

Vi evaluerer et prosjekt hvor fem fylkeskommuner tilbyr et forsterket alternativt tilbud om opplæring for elever som har fullført to år yrkesfaglig opplæring, men ikke har fått tilbud om lærlingplass.