Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?

Prosjektet vil undersøke utbredelsen av bonus i utvalgte næringer i privat sektor, og særlig knytte bonusbruk til hvorvidt virksomheten er part i en tariffavtale.

Regjeringen har lagt fram forslag til endringer i regelverket for inn- og utleie av arbeidskraft fra bemanningsforetak. Formålet med prosjektet er å kartlegge virkningene av de nye bestemmelsene og vurdere hvilke konsekvenser endringene får for arbeidstakere, virksomheter, på arbeidsmarkedet og for samfunnet i stort. Prosjektet utføres i et samarbeid mellom Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse.

Utelivsbransjen var blant de hardest rammede av koronapandemien. I dette prosjektet vil si undersøke hvordan denne bransjen «gjenreises», og mulige virkninger for arbeidstakernes vilkår. Resultatene kan også ha en mer generell relevans for tjenestenæringene i privat sektor.

Fafo skal sammen med tre andre aktører utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021–2025. Vi skal også evaluere bruken av ressurser for å nå målene for K 2025.

Prosjektet tar for seg virkninger av Korona-epidemien på arbeidsmarkedet, på virkemidler og institusjoner brukt i arbeidsmarkedet.

Sammen med TØI skal Fafo kartlegge konsekvensene av omreguleringen av drosjemarkedet. Prosjektet er initert av TØI og Fafo, og finansiert av YTF, Norges Taxiforbund, LO og TØI.

Hvordan kan dagens kompetanse i petroleumssektoren bidra til og brukes i det grønne skiftet, og hvilke tiltak kan bidra til rettferdig grønn omstilling?

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2022. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2019-2021.

Prosjektet består av tre elementer: En spørreundersøkelse blant Norske frisør- og velværebedrifters medlemsbedrifter. En spørreundersøkelse blant frisører som er medlemmer i Fagforbundet og ansatte i de største medlemsbedriftene til NFVB, og en kartlegging av frisør- og velværebransjen basert på SSBs sysselsettingsstatistikk.

Prosjektet analyserer lønnsforskjeller i det statlige tariffområdet og undersøker rollen av lønnsforskjeller mellom virksomheter og lønnsforskjeller innenfor virksomheter.

Prosjektet skal kartlegge lønn i allmenngjorte bransjer i året 2021. Nærmere bestemt skal vi undersøke andelen arbeidsforhold som lønnes under/på/over de allmenngjorte minstesatsene i de respektive områdene. Resultatene for 2021 skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2020 og 2019.

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.

Prosjektet skal, med utgangspunkt i lønnsstatistikk og registerdata, undersøke omfanget av og kjennetegn ved, de varig lavlønte i Norge. Nærmere bestemt skal det kartlegges egenskaper ved personene, jobbene deres, samt hvor i arbeidsmarkedet de befinner seg. Videre gjøres en økonometrisk analyse av hvorvidt de varig lavlønte var mer utsatt for å miste jobben enn andre grupper da koronakrisa traff Norge i 2020.

Prosjektet skal undersøke lønnsutvikling blant utvalgte yrkesgrupper i staten i tidsperioden 2004–2019.

Prosjektet skal kartlegge hvorvidt det er enkelte virksomheter som har en høy andel lavlønte, eller om lavlønnsarbeid snarere er et næringsfenomen.

Ved inngangen til 2021 innføres en rekke standardiserte elementer i introduksjonsprogrammet for flyktninger. Noen er obligatoriske både for kommunene og for deltakerne – andre er frivillige å ta i bruk. Målet er at de standardiserte elementene skal gjøre det enklere for kommunene å planlegge, utforme og gjennomføre gode program.

Formålet med prosjektet er å få kunnskap om tildelingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad (KVP) til unge brukere , samt å kartlegge hvilke forhold som åpner opp for og eventuelt begrenser adgangen til de to ytelsene blant unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne.

UDI ønsker bistand til en analyse av hvordan det kan legges til rette for at Norge kan tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland (land utenfor EU og EØS).

Det skal utvikles en eller flere modeller for utprøving av stipend til fagarbeidere. Modellen(e) skal kunne implementeres og effektevalueres, fortrinnsvis gjennom et randomisert kontrollert forsøk (RCT).

Dette skal være en analyse av mulige politiske trender fram mot 2035, og konsekvensene av disse på NAVs områder. En av utfordringene er hvordan bevare et bærekraftig velferdssamfunn. Hvordan NAV er rustet som institusjon er også et sentralt spørsmål.

Fafo og Frisch-senteret utformet i 2019 tre forslag til bruk av økonomiske insentiver i integreringsarbeidet for flyktninger og innvandrere.