Forskningstema
Kompetanseutvikling på arbeidsplassen
Arbeidslivet er i rask endring, noe som forutsetter læring gjennom arbeid. Det er ulike vilkår og rammebetingelser for kompetanseutvikling på arbeidsplassene. Norsk arbeidskraft er dyr uansett utdanningsbakgrunn, og lønnsforskjellene er moderate. Det har gjort det lønnsomt for bedriftene å satse bredt på kompetanseutvikling og arbeidsbesparende teknologi. I de siste årene har digitaliseringen skapt nye behov for opplæring, selv om det er vanskelig å si hvor stort behovet er og blir framover.
Det er et solid utdanningsnivå i Norge sammenlignet med andre land. Ifølge OECD investerer norske virksomheter mer i kompetanseutvikling enn virksomheter i de fleste andre OECD-land. I tillegg til ny teknologi, bidrar internasjonalisering og en aldrende yrkesbefolkning til behov for kontinuerlig kompetanseutvikling. Dette er også viktig for å sikre at utsatte grupper ikke faller ut av arbeidslivet, for eksempel i omstillingsprosesser.
Kompetanseutvikling gjennom arbeid skjer ofte som uformell og ikke-organisert læring. Dette er den mest omfattende formen for kompetanseutvikling, men den kan være vanskelig å måle. Mange kan ha lang yrkeserfaring, med mye læring, men lite dokumentasjon på kompetansen de har bygget opp. Omfanget og systematikken rundt varierer også med bransje og størrelse på virksomheten. Sysselsatte i bedrifter med tydelige krav til omstilling eller som innfører ny teknologi, deltar i større grad i ikke-formell og uformell læringsaktivitet. I tillegg er det mer læringsaktivitet i virksomheter med tydelige krav fra kunder, kolleger eller eiere.
Aktive prosjekter
Hvordan kan dagens kompetanse i petroleumssektoren bidra til og brukes i det grønne skiftet, og hvilke tiltak kan bidra til rettferdig grønn omstilling?
I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.
Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.
Følgeforskning av Tørn, et utviklingsprogram der 60 kommuner prøver ut tiltak for bedre organisering av arbeidsoppgaver, personelldisponering og arbeidstidsordninger som kan gi flere heltidsstillinger.
Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Fafo skal sammen med tre andre aktører utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021–2025. Vi skal også evaluere bruken av ressurser for å nå målene for K 2025.
Matindustrien er en voksende næring der digitaliseringen er i hurtig utvikling. Ny teknologi og nytt utstyr stiller stadig økte krav til kompetanse hos de ansatte.
Annen publisering
Fullførte prosjekter
OGT kartlegger muligheter for rettferdig omstilling, gjennom deltagende forskning med relevante interessentgruppe fra næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter i Storbritannia, Danmark og Norge. Prosjektet ledes av Stockholm Environmental Institute (SEI) og Climate Strategies.
Det norske forsknings-teamet, ledes for tiden av FNI i samarbeid med Fafo.