Skip to main content

Kompetanseutvikling i arbeidslivet

Forskningstema


Arbeidslivet er i rask endring. Det forutsetter læring gjennom livet mens man er i arbeid. Norsk arbeidskraft er dyr uansett utdanningsbakgrunn, og lønnsforskjellene er moderate. Det har gjort det lønnsomt for bedriftene å satse bredt på kompetanseutvikling og arbeidsbesparende teknologi. Samtidig varierer vilkårene og rammebetingelser for kompetanseutvikling mellom virksomheter. I arbeidslivet generelt er det personer med minst utdanning fra før, som i minst grad får utviklet sin kompetanse.

Det er et solid utdanningsnivå i Norge sammenlignet med andre land. Ifølge OECD har norske virksomheter investert mer i kompetanseutvikling enn virksomheter i de fleste andre OECD-land.

I tillegg til ny teknologi, bidrar internasjonalisering og en aldrende yrkesbefolkning til behov for kontinuerlig kompetanseutvikling. Dette er også viktig for å sikre at utsatte grupper ikke faller ut av arbeidslivet. Utvikling i digital teknologi, grønt skifte og demografiske endringer skaper også behov for kompetanseutvikling.

Hvordan disse behovene møtes, vil ha stor betydning for det framtidige arbeidslivet. Selv om det investeres mye i kompetanseutvikling, er Norge i ferd med å miste forspranget til land som har satset på utdanning og livslang læring de siste årene. Produktivitetsveksten har også avtatt. Kompetansepolitikken er derfor blitt et sentralt politisk felt for å bidra til å løse disse utfordringene.

Viktige forskningstemaer på dette området er blant hvordan ulike kompetansepolitiske tiltak virker, tariffavtalenes og partssamarbeidets betydning, hvordan teknologiendringer og andre skift påvirker arbeidsinnholdet, yrkesstrukturen og dermed kompetansebehovet, finansiering av opplæring og hvordan kompetanseutvikling skjer på den enkelte arbeidsplass.


Aktive prosjekter

Skills2Capabilites

Fafo deltar i et større forskningsprosjekt kalt Skills2Capabilities som er finansiert gjennom EUs Horizon Europe program. Skills2Capabilities er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i åtte europeiske land. Prosjektet dreier seg om hvordan kompetanseutviklingssystemene i europeiske land kan bli bedre til å utvikle relevant kompetanse og unngå kompetansegap i et arbeidsmarked preget av hyppigere endringer i teknologi og arbeidsformer

Fagskolesektoren i et nordisk komparativt perspektiv
I dette prosjektet gjennomfører vi en komparativ studie av høyere yrkesfaglig utdanning i Norden.
Evaluering av forsøk med skriftlig-muntlig eksamensform
Hvert år går 6000–7000 personer opp til fag- eller svenneprøven gjennom praksiskandidatordningen. For å få mulighet til å gå opp til fag- eller svenneprøven på denne måten, må man først bestå en sentralt gitt skriftlig eksamen. I dette prosjektet evaluerer NIFU og Fafo en utprøving av en skriftlig-muntlig eksamensform, og undersøker om dette er en bedre måte for disse kandidatene å få vist sin kompetanse på, enn den skriftlige eksamensformen.
Fagskoleutdanning for helsefagarbeidere: Tilrettelegging for videreutdanning og muligheter for karriereutvikling
Dette prosjektet utforsker hvordan arbeidsgivere leger til rette for at helsefagarbeidere kan ta videreutdanning, og i hvilken grad fagskoleutdanningen fører til at helsefagarbeidere får nye oppgaver, roller og/eller økt lønn.
En mikromodell for kompetanse? Barrierer og muligheter for lokalt partssamarbeid om kvalifisering
Suksessen til den norske «makromodellen» hviler på at relasjonen mellom partene sentralt er speilet i en «mikromodell» for partsamarbeid på bedriftsnivå. Det er ikke minst viktig for kompetansepolitikken, fordi arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen i arbeidslivet. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at selv bransjer med gode tariffavtalte ordninger for etter- og videreutdanning, er motivasjon for og deltakelse i kompetansehevende tiltak ofte lav. Hvorfor er det slik?
Nye veier til kvalifisering i helse- og omsorgssektoren
FoU-prosjekt som skal undersøke om en ny stillingskategori og kvalifiseringsløp for nivået mellom ansatte uten formell helsefaglig kompetanse og helsefagarbeidere kan bidra til bedre oppgaveløsning, mer personell i helse-omsorgstjenesten og mindre utenforskap.
Kompetanseløft 2025 for helsesektoren

Fafo skal sammen med tre andre aktører utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021–2025. Vi skal også evaluere bruken av ressurser for å nå målene for K 2025.

Ulikhetsbarometeret
Formålet med prosjektet er å analysere utviklingen i økonomisk og sosial ulikhet.

Fafo-publikasjoner

Artikler og bokkapitler

Fullførte prosjekter

Fagskoleutdanning på nett: muligheter og begrensninger
Dette prosjektet utforsker mulighetene og utfordringene ved nettbasert fagskoleutdanning, med søkelys på tekniske fag samt helse- og velferdsfag.
Minikvalifikasjoner
Temaet for dette prosjektet er fordelene, ulempene og avveiningene ved å etablere systemer for minikvalifikasjoner.
Utredning av konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i staten

Siden 2016 har det vært to ulikelydende hovedtariffavtaler i staten. Prosjektet skal belyse konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i det statlige tariffområdet. Spesifikt skal vurderingene knytte seg til forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse, hensynet til minstelønn, lavlønn og likelønn, ivaretakelse av fleksibilitet med hensyn til endringer og tilpasninger i arbeidsmarkedet, muligheten for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, håndtering av de uorganiserte, og hensynet til ufravikelighet og likebehandling.

Rettferdig, grønn omstilling? Kompetansen i petroleumsnæringen og behov i grønne næringer

Hvordan kan dagens kompetanse i petroleumssektoren bidra til og brukes i det grønne skiftet, og hvilke tiltak kan bidra til rettferdig grønn omstilling?

Fagforeninger, produktivitet og teknologi

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.

Kompetansereform for arbeidsfolk: Hva kan vi lære av Norden?

Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.

Olje og gassomstilling i Nordsjøen (OGT)

OGT kartlegger muligheter for rettferdig omstilling, gjennom deltagende forskning med relevante interessentgruppe fra næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter i Storbritannia, Danmark og Norge. Prosjektet ledes av Stockholm Environmental Institute (SEI) og Climate Strategies. 

Det norske forsknings-teamet, ledes for tiden av FNI i samarbeid med Fafo.

Plattformarbeid og kvinnearbeid i Niger, Kenya, Uganda og India
Prosjektet utforsker mulighetene og utfordringene kvinner står overfor når det gjelder  tilgang til arbeid på digitale plattformer i utvalgte utviklingsland: Nigeria, Kenya, Uganda og India, hvor disse plattformene nå gir inntektsmuligheter og blir stadig viktigere for økonomisk utvikling. 
Følgeevaluering av Tørnprogrammet

Følgeforskning av Tørn, et utviklingsprogram der 60 kommuner prøver ut tiltak for bedre organisering av arbeidsoppgaver, personelldisponering og arbeidstidsordninger som kan gi flere heltidsstillinger.

Følgeforskning av FREMtid for kompetanse 2021–2023

Matindustrien er en voksende næring der digitaliseringen er i hurtig utvikling. Ny teknologi og nytt utstyr stiller stadig økte krav til kompetanse hos de ansatte. 

Lærevilkårsmonitoren sett i sammenheng med registerdata fra SSB

Prosjektet dreier seg om å analysere årsaker til avvik mellom registerdata og Lærevilkårsmonitorens data om formell videreutdanning samt å analysere videreutdanningens betydning for sosial mobilitet.

Utvikling av forsøk med et stipend til fagarbeidere

Det skal utvikles en eller flere modeller for utprøving av stipend til fagarbeidere. Modellen(e) skal kunne implementeres og effektevalueres, fortrinnsvis gjennom et randomisert kontrollert forsøk (RCT).

Bransjeprogrammet Lære hele livet – en følgeevaluering

Som ledd i kompetansereformen Lære hele livet er det etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Fafo skal evaluere bransjeprogrammene på oppdrag for Kompetanse Norge.

Matematikkdidaktisk etterutdanning av lærere og målrettet strukturert matematikkundervisning ved overgang til 8. trinn og Vg1
Formålet med prosjektet er å utforme et opplegg for skolering av lærere og for intensivopplæring i matematikk, implementere dette gjennom et randomisert, kontrollert eksperiment i Oslo-skolen, samt evaluere dette.
Hvordan påvirker ny teknologi kompetansebehovet i varehandelen?
Hensikten med prosjektet er å belyse hvordan ny teknologi og endrede strukturer i varehandelen vil påvirke arbeidsoppgaver og krav til kompetanse hos ansatte.
Kartlegging av ordninger for etter- og videreutdanning i offentlig sektor

Prosjektet skal foreta en kartlegging av ordninger for etter- og videreutdanning i offentlig sektor gjennom å undersøke et utvalg tariffavtaler som omfatter stat, kommune, Oslo kommune og helseforetakene.

Inkludering og mangfold i REMA 1000

I dette prosjektet skal vi undersøke vilkårene for mangfold og inkludering i REMA 1000.

Ansettelsesmuligheter og videreopplæring for seniorer

Prosjektet har til hensikt å utdype vår forståelse av sammenhengen mellom livslang læring og ansettelsesmuligheter for eldre voksne.

Voksnes læring

Et viktig formål med dette prosjektet er å få mer kunnskap om forhold som motiverer voksne personer til å ta fagbrev. I tillegg undersøker vi hvilken betydning det å ta et fagbrev har for unge voksnes deltakelse og mobilitet i arbeidslivet.

Etter- og videreutdanning

Etter og videreutdanning (EVU) - finansiering og effekter

Etter- og videreutdanning blant lærere

Undersøkelse om etter- og videreutdanning i grunnopplæringen