Working life is undergoing rapid change, which requires continuous learning throughout one’s career. Norwegian labour is expensive regardless of educational background, and wage differences are relatively moderate. This has made it profitable for companies to invest broadly in skills development and labour-saving technologies. At the same time, the conditions and frameworks for skills development vary between workplaces. In general, those with the lowest levels of formal education are the least likely to receive opportunities for further skills development.
Norway has a high level of education compared to other countries. According to the OECD, Norwegian companies have invested more in skills development than businesses in most other OECD countries.
In addition to new technologies, globalisation and an ageing workforce are contributing to the need for continuous learning. This is also important to ensure that vulnerable groups are not excluded from the labour market. Developments in digital technology, the green transition, and demographic changes are also driving the need for upskilling.
How these needs are addressed will have a major impact on the future of work. Although there is significant investment in skills development, Norway is at risk of losing its lead to countries that have prioritised education and lifelong learning in recent years. Productivity growth has also slowed. As a result, skills policy has become a key political area for addressing these challenges.
Important research topics in this field include the effectiveness of various skills policy measures, the role of collective agreements and social partnership, how technological and other shifts affect job content and occupational structures—and thus skills needs—how training is financed, and how skills development takes place in individual workplaces.
Prosjektet skal gi ny kunnskap om hvor det er potensiale for å tenke nytt, innovere og utvikle ny HR-praksis for alternative karriereveier og gode senkarrierer.
Formålet med prosjektet er å gi ny kunnskap om ulike grupper av innvandrede kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse på kort og lang sikt, og om hvilke forhold som fremmer eller hemmer deltakelse i arbeidslivet. I prosjektet utforsker vi særlig hva som kan bidra til at kvinner med fluktbakgrunn kommer i arbeid eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet, og hvordan denne tilknytningen kan opprettholdes over tid.
Introduksjonsprogram av høy kvalitet er et sentralt mål i integreringspolitikken, samtidig som det mangler et felles språk for hvordan kvalitet kan forstås, operasjonaliseres og styrkes på tvers av kommuner og styringsnivåer. I dette prosjektet er formålet å utvikle et kunnskapsbasert og helhetlig rammeverk som samler og systematiserer forståelser av kvalitet, og som nasjonale myndigheter og kommuner kan benytte til å evaluere og styrke eget arbeid med kvalitetsheving i introduksjonsprogrammet.
Mange europeiske land opplever økende mangel på arbeidskraft og ser i større grad mot tredjeland for å dekke behovet. I dette prosjektet kartlegger Fafo arbeidsinnvandringspolitikk i elleve EU/EØS-land.
Prosjektet skal evaluere to tiltak rettet mot arbeidstakere uten lang formell utdanning; Bransjeprogrammet for kompetanseutvikling og Industrifagskolen. Tiltakene er statlige tilskuddsordninger organisert som et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og myndighetene. Fafo, Samfunnsøkonomisk analyse og Arbeidsforskningsinstituttet samarbeider om evalueringen. HK-dir er oppdragsgiver.
Prosjektet handler om hvilken faglig og sosial oppfølging lærlinger får i læretiden. Vi vil analysere hva som hindrer og hva som bidrar til et godt læringsmiljø i ulike deler av arbeidslivet, med ulike tradisjoner for fagopplæring.
I dette prosjektet ønsker vi å utforske hvilke ulike roller konsulenter spiller i store statlige investeringsprosjekter og statens prosjektmodell (SPM) og hvilke erfaringer statlige virksomheter (departementer og etater) har med konsulentinvolvering i denne typen prosjekter.
Dette prosjektet handler om nettbasert utdanning på fagskolenivå. MovingSkills er et samarbeid med Nord Universitet og University of Edinburgh, og er finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet dreier seg om hvordan utvidet tilgang til videreutdanning på fagskolenivå kan gi muligheter for kompetanseutvikling.
Projektet skal bidra med viktig kunskap om hur arbetsmiljöåtgärder kan stödja ett hållbart arbetsliv för alla grupper på arbetsmarknaden. Resultaten förväntas ge underlag för arbetsgivares insatser och policyrekommendationer som kan förbättra arbetsvillkoren och möjligheterna för äldre arbetstagare att stanna längre i arbetslivet. Detta är avgörande för att möjliggöra de politiska målsättningarna om ett hållbart och längre arbetsliv.
Hvert år går 6000–7000 personer opp til fag- eller svenneprøven gjennom praksiskandidatordningen. For å få mulighet til å gå opp til fag- eller svenneprøven på denne måten, må man først bestå en sentralt gitt skriftlig eksamen. I dette prosjektet evaluerer NIFU og Fafo en utprøving av en skriftlig-muntlig eksamensform, og undersøker om dette er en bedre måte for disse kandidatene å få vist sin kompetanse på, enn den skriftlige eksamensformen.
Fafo skal sammen med tre andre aktører utvikle statistisk underlagsmateriale til regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i helse- og omsorgssektoren for perioden 2021–2025. Vi skal også evaluere bruken av ressurser for å nå målene for K 2025.
Høyere yrkesfaglig utdanning i vekst En sammenligning av fagskolesektorene i Skandinavia
13 February 2026 | Fafo-rapport 2026:04
Insentiver, barrierer og veier videre Deltakelse i utdanningstilbud på tvers av tro og livssyn
14 November 2025 | Fafo-rapport 2025:31
En mikromodell for kompetanse? Barrierer og muligheter for tillitsvalgte i det lokale partssamarbeidet om utdanning og omstilling
24 June 2025 | Fafo-rapport 2025:08
Nye stillinger for ikke-faglærte i pleie- og omsorgstjenestene En kartlegging av potensialet i nye stillingstyper for bedre oppgaveløsning, økt rekruttering og arbeidsinkludering
27 February 2025 | Fafo-notat 2025:02
Micro-credentials. Dilemmaer og skandinaviske responser
18 December 2024 | Fafo-rapport 2024:31
Mobilitet i helse- og omsorgstjenestene Revidert versjon av Fafo-rapport 2023:30 med 2023-tall
18 December 2024 | Fafo-rapport 2024:16
Ledelse for tjenesteutvikling og bedre nyttiggjøring og utvikling av personell uten helse- og sosialfaglig bakgrunn
17 December 2024 | Fafo-notat 2024:23
Etablering av et ulikhetsbarometer
17 December 2024 | Fafo-rapport 2024:46
Fagskoler i en brytningstid Muligheter og begrensninger ved nettbaserte utdanningstilbud
30 October 2024 | Fafo-rapport 2024:42
Produktivitet, teknologi og den norske arbeidslivsmodellen
12 August 2024 | Fafo-rapport 2024:37
Kompetansekompasset Tillitsvalgtes syn på kompetanseutvikling på arbeidsplassen
14 June 2024 | Fafo-rapport 2024:28
Temanotat 6: Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen
29 May 2024 | Fafo-rapport 2024:17
Følgeevaluering FREMtid for kompetanse
03 April 2024 | Fafo-rapport 2024:12
Utredning av konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i staten
22 December 2022 | Fafo-rapport 2022:26
Lokale lønnsforhandlinger i industrien En kartlegging innen Industrioverenskomstens område
29 September 2022 | Fafo-rapport 2022:19
Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen Evaluering av ny kompetansemodell Delrapport 2
14 March 2022 | Fafo-rapport 2022:01
Evaluering av treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling
21 June 2021 | Fafo-rapport 2021:21
Videreutdanning og mobilitet på arbeidsmarkedet Data fra Lærevilkårsmonitoren sett i sammenheng med registerdata fra SSB
03 December 2020 | Faforeport 2020:27
Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet 2. utgave
27 August 2019 | Fafo-rapport 2019:28
Studieforbundene som læringskatalysator
18 October 2018 | Fafo-rapport 2018:37
Etter- og videreutdanning i tariffavtalene i offentlig sektor
11 April 2018 | Fafo-notat 2018:10
Realkompetanse i varehandelen En følgeevaluering
18 August 2015 | Fafo-rapport 2015:39
Målretting av gratis kjernetid Erfaringer fra bydel Gamle Oslo, Drammen og Bergen
05 June 2015 | Fafo-rapport 2015:28
Digital kompetanse i arbeidslivet
02 June 2015 | Fafo-rapport 2015:27
Grenser for utdanning Rett til videregående opplæring for voksne
12 March 2015 | Fafo-rapport 2015:09
Lærevilkår i norsk arbeidsliv Utjevning eller mot nye kompetansegap?
25 February 2015 | Fafo-rapport 2015:11
Boligsosialt arbeid og kompetanseutvikling II Evaluering av videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid. Sluttrapport
04 January 2015 | Fafo-rapport 2014:34
Rett til utdanning? Grunnskoleopplæring og videregående opplæring som tiltak i introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere
06 October 2014 | Fafo-rapport 2014:06
Boligsosialt arbeid og kompetanseutvikling Evaluering av videreutdanning i metodisk boligsosialt arbeid. Delrapport
06 October 2014 | Fafo-rapport 2014:07
Språklige rollemodeller Hvordan barnehageansattes kompetanse om språk kan styrkes
03 October 2014 | Fafo-rapport 2014:24
Refleksjon som metode i barnehagers språkarbeid Evaluering av et forsøk i seks barnehager
02 March 2013 | Fafo-rapport 2013:51
Kompetanse i kommunene
20 February 2013 | Fafo-rapport 2013:35
Vilkår for læring i kommunene En kartlegging av fire arbeidsfelt
14 February 2013 | Fafo-rapport 2013:28
Det gamle landet og havet Rekrutteringsbehov i maritim næring fram mot 2020
28 February 2012 | Fafo-rapport 2012:44
Det står mye på spill En evaluering av Videreutdanning i veiledning i flerkulturelt helsearbeid
11 February 2012 | Fafo-rapport 2012:23
Internopplæring i varehandelen
10 February 2012 | Fafo-rapport 2012:22
Fra sjø til land Betydningen av sjøbasert erfaring i maritim næring fram mot 2020
14 January 2012 | Fafo-notat 2012:17
Utredning om forskning på voksnes læring En litteraturgjennomgang
17 January 2011 | Fafo-notat 2011:23
Kompetanseutvikling i offentlig sektor Læring i arbeid
12 February 2010 | Fafo-rapport 2010:16
Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag
25 January 2010 | Fafo-rapport 2010:01
Kunnskapsløftet – fra ord til handling Sluttrapport fra evalueringen av et statlig program for skoleutvikling
24 January 2010 | Fafo-paper 2010:21
Formal education in an informal Norwegian culture of enterprise training Six cases collected from maritime and offshore environments
14 January 2010 | Fafo-notat 2010:20
In-company training in the service sector
14 February 2009 | Fafo-rapport 2009:21
Kompetanse – for hvem? Sluttrapport fra evalueringen av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008»
03 February 2009 | Fafo-rapport 2009:10
Hvordan kan kompetanse bidra til å holde folk i arbeid? Delrapport 3 Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle? Et prosjekt om forutsetningene for et bedre og lengre yrkesliv
24 January 2009 | Fafo-report 2009:02
Lifelong learning in Norwegian working life. Results from The Learning Conditions Monitor 2003–2008
23 January 2009 | Fafo-rapport 2009:01
Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2003–2008
16 January 2009 | Fafo-notat 2009:22
Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2009
09 February 2008 | Fafo-rapport 2008:07
Kompetansereformen og livslang læring Status 2008
12 January 2008 | Fafo-notat 2008:14
Kompetansepolitikk for kunnskapsnasjonen Oppsummeringsnotat fra en seminarrekke
11 January 2008 | Fafo-notat 2008:13
Evaluering av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008.» Delrapport 3
08 January 2008 | Fafo-notat 2008:10
Kompetanseutvikling blant NITOs medlemmer
25 February 2007 | Fafo-report 2007:30
Lifelong Learning in Norway A Deflating Policy Balloon or an Act of Piecemeal Implementation?
27 January 2007 | Fafo-rapport 2007:04
Livslang læring i norsk arbeidsliv. Resultater fra Lærevilkårsmonitoren 2006 Fordeling, omfang og finansiering
09 January 2007 | Fafo-notat 2007:11
Evaluering av «Kompetanse for utvikling. Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005–2008.» Delrapport 2
2026 | Journal articles | Skandinavisk tidsskrift for yrker og profesjoner i utvikling
Forutsetninger for samarbeid mellom skole og arbeidsliv i fag- og yrkesopplæringen En kvalitativ studie i to yrkesfag
2026 | Journal articles | Søkelys på arbeidslivet
Ekte arbeidsoppgaver kontra rom for å feile Et lærerperspektiv på hvordan læring i skole og læring i praksis forbereder yrkesfagelever på arbeidslivet
2026 | Journal articles | Journal of Vocational Education & Training
The role of training agencies in supporting young people’s transition from school to work Do they widen access to apprenticeships for disadvantaged young people?
2026 | Journal articles | Journal of Vocational Education & Training
Navigating the school-to-work gap: vocational teachers’ responsibilities in students’ transitions to apprenticeships
2025 | Journal articles | International Journal of Qualitative Methods
A Guide to Recruiting Busy Participants in Qualitative Research Twelve Tips That Will Enhance Your Chances of Success
2024 | Book chapters | Gyldendal Akademisk | Den norske arbeidslivsmodellen: status og utfordringer i en brytningstid
Kompetanseutvikling i arbeidslivet
2024 | Journal articles | European Journal of Workplace Innovation
The Norwegian Cooperation Model as a Framework for Innovation in an Industrial Company
Formålet med prosjektet er å kartlegge årsaker til at tros- og livssynssamfunn i varierende grad deltar i tilleggsutdanning for tros- og livssynsledere (ved Teologisk fakultet, UiO), hva som kan senke terskelen og øke bredden i deltakelse og hvilke strategier og konkrete tiltak som kan bidra til økt og bredere rekruttering.
Dette prosjektet utforsker hvordan arbeidsgivere legger til rette for at helsefagarbeidere kan ta videreutdanning, og i hvilken grad fagskoleutdanningen fører til at helsefagarbeidere får nye oppgaver, roller og/eller økt lønn.
Suksessen til den norske «makromodellen» hviler på at relasjonen mellom partene sentralt er speilet i en «mikromodell» for partsamarbeid på bedriftsnivå. Det er ikke minst viktig for kompetansepolitikken, fordi arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen i arbeidslivet. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at selv bransjer med gode tariffavtalte ordninger for etter- og videreutdanning, er motivasjon for og deltakelse i kompetansehevende tiltak ofte lav. Hvorfor er det slik?
FoU-prosjekt som skal undersøke om en ny stillingskategori og kvalifiseringsløp for nivået mellom ansatte uten formell helsefaglig kompetanse og helsefagarbeidere kan bidra til bedre oppgaveløsning, mer personell i helse-omsorgstjenesten og mindre utenforskap.
Siden 2016 har det vært to ulikelydende hovedtariffavtaler i staten. Prosjektet skal belyse konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i det statlige tariffområdet. Spesifikt skal vurderingene knytte seg til forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse, hensynet til minstelønn, lavlønn og likelønn, ivaretakelse av fleksibilitet med hensyn til endringer og tilpasninger i arbeidsmarkedet, muligheten for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, håndtering av de uorganiserte, og hensynet til ufravikelighet og likebehandling.
Hvordan kan dagens kompetanse i petroleumssektoren bidra til og brukes i det grønne skiftet, og hvilke tiltak kan bidra til rettferdig grønn omstilling?
I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.
Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.
Fafo deltar i et større forskningsprosjekt kalt Skills2Capabilities som er finansiert gjennom EUs Horizon Europe program. Skills2Capabilities er et samarbeid mellom forskningsinstitusjoner i åtte europeiske land. Prosjektet dreier seg om hvordan kompetanseutviklingssystemene i europeiske land kan bli bedre til å utvikle relevant kompetanse og unngå kompetansegap i et arbeidsmarked preget av hyppigere endringer i teknologi og arbeidsformer
OGT kartlegger muligheter for rettferdig omstilling, gjennom deltagende forskning med relevante interessentgruppe fra næringsliv, sivilsamfunn og myndigheter i Storbritannia, Danmark og Norge. Prosjektet ledes av Stockholm Environmental Institute (SEI) og Climate Strategies.
Det norske forsknings-teamet, ledes for tiden av FNI i samarbeid med Fafo.
Prosjektet utforsker mulighetene og utfordringene kvinner står overfor når det gjelder tilgang til arbeid på digitale plattformer i utvalgte utviklingsland: Nigeria, Kenya, Uganda og India, hvor disse plattformene nå gir inntektsmuligheter og blir stadig viktigere for økonomisk utvikling.
Følgeforskning av Tørn, et utviklingsprogram der 60 kommuner prøver ut tiltak for bedre organisering av arbeidsoppgaver, personelldisponering og arbeidstidsordninger som kan gi flere heltidsstillinger.
Matindustrien er en voksende næring der digitaliseringen er i hurtig utvikling. Ny teknologi og nytt utstyr stiller stadig økte krav til kompetanse hos de ansatte.
Prosjektet dreier seg om å analysere årsaker til avvik mellom registerdata og Lærevilkårsmonitorens data om formell videreutdanning samt å analysere videreutdanningens betydning for sosial mobilitet.
Det skal utvikles en eller flere modeller for utprøving av stipend til fagarbeidere. Modellen(e) skal kunne implementeres og effektevalueres, fortrinnsvis gjennom et randomisert kontrollert forsøk (RCT).
Som ledd i kompetansereformen Lære hele livet er det etablert treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling. Fafo skal evaluere bransjeprogrammene på oppdrag for Kompetanse Norge.
Formålet med prosjektet er å utforme et opplegg for skolering av lærere og for intensivopplæring i matematikk, implementere dette gjennom et randomisert, kontrollert eksperiment i Oslo-skolen, samt evaluere dette.
Hensikten med prosjektet er å belyse hvordan ny teknologi og endrede strukturer i varehandelen vil påvirke arbeidsoppgaver og krav til kompetanse hos ansatte.
Prosjektet skal foreta en kartlegging av ordninger for etter- og videreutdanning i offentlig sektor gjennom å undersøke et utvalg tariffavtaler som omfatter stat, kommune, Oslo kommune og helseforetakene.
Et viktig formål med dette prosjektet er å få mer kunnskap om forhold som motiverer voksne personer til å ta fagbrev. I tillegg undersøker vi hvilken betydning det å ta et fagbrev har for unge voksnes deltakelse og mobilitet i arbeidslivet.