Mobilitet i helse- og omsorgstjenestene

En oversikt over sysselsetting og mobilitet i helse- og omsorgssektoren er viktig i lys av et stadig økende behov for helse- og omsorgstjenester i befolkningen. Dette er igjen en konsekvens av at befolkningen blir eldre, samtidig som også flere yngre har behov for slike tjenester. Det er anslått at behovet for nye helse- og sosialarbeidsstillinger vil øke med mellom 14 000 og 123 000 innen 2040 (NOU 2023: 4).

I denne rapporten beskrives trekk ved sysselsettingen i helse- og omsorgssektoren i årene 2015 til 2023. Vi gjennomgår sysselsettingsutviklingen i sektoren (kapittel 2), den samlede mobiliteten inn i sektoren, innen sektoren og ut av sektoren (kapittel 3), og mobiliteten i ulike yrkesgrupper (kapittel 4).

Gjennom presentasjonen av et ganske omfattende tallmateriale ønsker vi å belyse disse spørsmålene:

1. Hvilke yrker og tjenesteområder har henholdsvis lav og høy vekst?
2. Hvor stor er mobiliteten i helse- og omsorgssektoren?
3. Er det bestemte yrker, aldersgrupper og stillingskategorier som utmerker seg med lav eller høy mobilitet?
4. Hvordan ser mobilitetsstrømmen ut?
5. Har mobilitetsomfanget og strømmene endret seg de senere årene?

Ansatte i helse- og omsorgstjenestene

Det norske arbeidsmarkedet har vokst med elleve prosent de siste åtte årene. I kommunale helsetjenester og kommunale pleie- og omsorgstjenester i hjemmet har veksten vært større. I institusjonstjenestene er sysselsettingen redusert.

Antallet ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene økte fra over 208 000 i 2015 til over 230 000 i 2023. I 2023 jobbet de fleste i pleie- og omsorgstjenestene, og blant disse utgjorde hjemmetjenestene med 117 000 sysselsatte den største gruppen. De kommunale pleie- og omsorgstjenestene på institusjon har 79 000 sysselsatte. De kommunale helse- og omsorgstjenestene er en av de meste kvinnedominerte næringene vi har. I 2015 lå kvinneandelen i denne sektoren på 87 prosent, men ble redusert til under 82 prosent i 2023. Gjennomsnittsalderen er 41 år. Den er noe høyere blant kvinner og noe lavere blant menn. Andelen unge er høyest i pleie- og omsorgstjenestene og lavest i sykehusene.

Samlet mobilitet

I Norge forlater omtrent en av fire arbeidstakere jobben sin hvert år. I 2022 var mobiliteten i de kommunale helse- og omsorgstjenestene noe høyere, med nesten 27 prosent i de kommunale helsetjenestene og drøye 28 prosent i pleie- og omsorgstjenestene.

Mobilitetsraten var noe høyere i 2022 enn i 2015. Det betyr at ledere og ansatte skifter jobb oftere enn før. Deltidsansatte har omtrent dobbelt så høy mobilitet som heltidsansatte (tabell 3.2) Det samme gjelder unge sammenliknet med eldre arbeidstakere og ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdanning sammenliknet med yrkesutøvere som har slik utdanning.

Selv om mange eldre går ut av arbeidslivet til pensjon, er mobilitetsraten deres under halvparten så høy som hos yngre sysselsatte.

Mobilitet etter alder, kjønn, utdanning og stillingsstørrelse

Mannlige ansatte, unge ansatte, ansatte med lav utdanning og deltidsansatte har høyest mobilitet.

Alder er den variabelen som slår sterkest ut på mobilitet. Ansatte under 30 år er mer enn dobbelt så mobile som ansatte over 50 år. Dette gjelder både i helse- og omsorgssektoren og i arbeidslivet for øvrig.

I arbeidslivet totalt har deltidsansatte omtrent dobbelt så høy mobilitetsrate som heltidsansatte. I helse- og omsorgssektoren hvor deltidskulturen står sterkt, er mobilitetsforskjellene mellom deltids- og heltidsansatte noe mindre.

En sammenlikning av mobiliteten i de ulike tjenesteområdene har vist at sykehusene har de mest stabile arbeidstakerne.

Mobilitet og skifte av arbeidsplass

Når vi ser på de ulike yrkesgruppene, trer det fram et mønster der mobiliteten øker når utdanningsnivået synker.

Omtrent halvparten av de mobile i de kommunale helse- og omsorgstjenestene bytter til en ny arbeidsgiver i samme sektor, mens en av fire går ut av sektoren og en av fire går ut av arbeidslivet. Blant de som blir i sektoren, velger en stor andel å bli i samme tjenesteområde. For eksempel gikk 27 prosent av de som sluttet i hjemmetjenesten i 2022 til en annen jobb i hjemmetjenesten i 2023. Mellom 40 og 50 prosent av de som forlot kommunale tjenester gikk til andre helse- og sosialtjenester og til undervisning. I tillegg gikk mange til offentlig administrasjon og en del over i varehandelen.

Rundt halvparten av de mobile i kommunale tjenester byttet til en jobb som ligger i egen kommune. Nesten like mange byttet til en jobb i annen kommune. De fleste blir boende på samme sted etter jobbskifte. Bare én av ti flyttet til en annen kommune.

Mobilitet innen yrkesgrupper

Ledere

Antallet ansatte i lederstillinger i de kommunale tjenestene har økt mer enn i arbeidslivet for øvrig. Mobiliteten blant ledere er lavere enn gjennomsnittlig mobilitet. Samtidig er mobiliteten på omtrent 20 prosent blant ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester noe høyere enn mobiliteten blant ledere i øvrige næringer. Ledere i de kommunale tjenestene, særlig innen pleie- og omsorg, går oftere til nye lederstillinger sammenlignet med ledere i øvrige næringer.

Leger

I årene fra 2015 til 2023 har det blitt flere leger i kommunehelsetjenesten, men færre leger innen pleie- og omsorgstjenestene. Leger i kommunale tjenester har høyere mobilitet, mellom 40 og 60 prosent høyere enn leger på sykehusene (26 prosent), men mye av mobiliteten er mellom sykehusene og de kommunale tjenestene.

Sykepleiere

I 2023 var det over 40 000 sykepleiere i de kommunale tjenestene. Relativt sett var økningen størst i de kommunale helsetjenestene, men det var likevel flest sykepleiere i helse- og omsorgstjenestene. Mobiliteten blant sykepleiere i de kommunale tjenestene lå litt over 20 prosent i 2022. Med unntak av sykepleiere i hjemmetjenesten var mobiliteten noe lavere i 2015. Sykepleiere som byttet jobb gikk oftest, nesten tre av ti ganger, til en ny jobb innen samme tjenesteområde. Omtrent en av fem sykepleiere var i jobb, men ikke som sykepleier.

Vernepleiere

Det var over 12 000 vernepleiere i de kommunale tjenestene i 2023, og de aller fleste var i hjemmetjenesten. Alle tjenesteområdene har imidlertid fått flere vernepleiere siden 2015. Mobiliteten blant vernepleiere har variert noe, men i 2022 var nesten tre av ti i de kommunale tjenestene mobile, noe lavere i hjemmetjenesten.

Helsefagarbeidere

Antallet helsefagarbeidere i de kommunale tjenestene endret seg lite fra 2015 til 2023. I 2023 jobbet de aller fleste i pleie- og omsorgstjenestene, med aller flest i hjemmetjenesten. Samlet sett hadde helsefagarbeidere en mobilitet på nesten 22 prosent, både i 2015 og 2022, mens den har vært litt høyere underveis i perioden. Helsefagarbeidere som ikke jobber i de kommunale tjenestene eller på sykehus hadde høyest mobilitet, mens de som jobbet på sykehus eller på kommunale institusjoner hadde lavest mobilitet.

Yrkesutøvere uten formell helse- og sosialfaglig utdanning

I 2023 var 72 530 personer ansatt i yrker som ikke krever helse- og sosialfaglig utdanning, ofte omtalt som ufaglærte. Av disse jobbet 81,6 prosent i kommunale pleie- og omsorgstjenester, og de aller fleste jobbet som assistenter. Mobiliteten blant ufaglærte har vært høy gjennom hele perioden, litt under 40 prosent i 2015 og litt høyere i 2022.

Allmennpraktiserende leger fulgt av hjemmehjelpere, pleiemedhjelpere og psykologer skiftet hyppigst arbeidsplass i 2022. Man må til unge, ufaglærte og deltidsansatte for å finne like høy mobilitet som den vi finner blant legene i kommunesektoren.

Ledere og sykepleiere var mest stabile. Det er gjennomgående små kjønnsforskjeller.