Arbeidsgivers ansvar for tilrettelegging, arbeidsmiljø, trivsel og oppfølging ved bruk av hjemmekontor ble en sentral problemstilling under pandemien. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har undersøkt konsekvensene av hjemmekontor i det norske arbeidsmarkedet. Undersøkelsen viser at de fleste ønsker å fortsette å delvis jobbe delvis hjemmefra, blant annet for å selv kunne bestemme når og hvordan de skal utføre arbeidet. Nylig fremmet Venstre et forslag i Stortinget om å gjennomgå arbeidsmiljøloven for å gjøre det lettere å jobbe hjemmefra. Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen mener at mer bruk av hjemmekontor, kan ha konsekvenser for likestillingen ved at kvinner tar større ansvar for hjem og barn. Akademikernes leder Lise Lyngnes Randeberg mener på sin side at det innebærer en undervurdering av kvinnene.

Men hjemmekontor kan også by på andre utfordringer. Arbeidstakere som jobber hjemme opplever ofte at grensen mellom jobb og fritid viskes ut, og dermed blir deres rett – og evne – til å være frakoblet redusert.  Arbeidsgivere opplever at omfattende bruk av hjemmekontor skaper utfordringer, blant annet for arbeidsmiljøet, og vil ha de ansatte tilbake på kontoret.

Hvordan bør arbeid hjemmefra reguleres? I sommer trådte en revidert forskrift om hjemmekontor i kraft i Norge. Forskriften tydeliggjør blant annet krav til det psykososiale arbeidsmiljøet, og slår i tillegg fast at de samme arbeidstidsreglene skal gjelde enten du arbeider på jobb eller hjemmefra. Reguleringsarbeid foregår også i EU, og i fjor ba EU-parlamentet kommisjonen om å foreslå et regelverk om arbeidstakeres rett til å være frakoblet.

EU-kommisjonens forskningsinstitutt Eurofound har publisert flere forskningsrapporter om hjemmekontor og fjernarbeid. To av rapportene ble presentert på dette frokostseminaret, sammen med deler av AFIs forskning på hjemmekontor.