Skip to main content


Research area:

Industrial relations

Social dialogue is central to the Norwegian model. The social dialogue lay down the foundation for both representative and individual arrangements aimed at employee participation. Both social parties have rights and obligations, and the social dialogue is based on joint responsibility for a just and productive work life.

Social dialogue, which is taking place within thousands of workplaces, is the manifestation of the work-life. Social dialogue is a main field of research at Fafo, and there are a number of intersections to other fields of research. Social dialogue is studied from various angles: institutional theory; industrial relations; power relations and democracy theory, organizational theory and labour law. We employ a wide range of research methods - including registry data and own surveys, and interviews and observation.

Research in this field is directed towards all levels: national level; company and workplace level; and also the relationship between management and the individual employee. All sectors and most industries are covered. Our research include co-operation in accordance with the Working Environment Act and the Companies Acts, the Basic Agreements and collective agreements. We are concerned with the importance of Social dialogue in terms of

  • Value creation and ability to adapt and change
  • Employee opportunity and security for personal development in their work, and employee influence of own work
  • Trade union representatives’ power and influence at various levels

The content of the social dialogue, the specific issues that are informed, consulted and negotiated - are covered by several research fields, for more information, see Health, environment and safety in the workplace, Collective bargaining and agreements, Wage formation, Working hours and employment and European labour models.

Social dialogue and democracy

In Norway, democratic working life and workplaces is a fundamental objective. From a comparative perspective, Norwegian employees enjoy a number of schemes designed to ensure fairness and equal treatment, and opportunities for personal development and growth. How democratic is the Norwegian working life; what can employees and representatives influence on? Which schemes are practised - and are schemes practised according to the intentions? Which issues attract the most interest, and where is the line of conflict? To what degree is social dialogue institutionalized as a form of working in the Norwegian working life - by sector, industry and company size? These are some of the central questions that Fafo has been concerned with over the past years.

Social dialogue and value creation

The story of the emergence of the Norwegian regulatory regime is also the story of parties who co-operate, and who compromise in the best interests of the future of the company. Fafo has been concerned with the role of social dialogue in contributing to value creation and to enterprise ability to change and adapt. The research projects range from business studies of work organization and change processes to major restructuring and downsizing processes. Central in this field, is trade union representatives’’ contribution to restructuring and reorganization, through formal and informal Social dialogue.

Social dialogue and ownership

Fafo research on Social dialogue covers all sectors. We have been concerned with how schemes vary and how ownership and management affect Social dialogue. In the private sector, we have conducted several projects related to the Companies Act provision on employee representation on the board of directors. A different issue of interest is Social dialogue within corporate groups, franchises and other forms of association. Traditionally, research on Norwegian working life has been based on the role of the social partner. However, the emergence of new norms of ownership (‘shareholders’ value’) strengthens the importance of the issue of owners' role and place in the Norwegian model.

Changed conditions for Social dialogue

Both the quality and quantity of Social dialogue vary. Fafo has closely followed the development and have surveyed the conditions for good social dialogue - both from managements’ and trade unions’ perspectives. Research concludes that trust is a fundamental prerequisite. At the same time, both partners change, new ideals for management and organizational models emerge and disappear, and new trade union representatives are recruited and trained. New technology is implemented. The labour force is changing. New norms for human relations (HR) and management roles are coupled with employees’ increased education. To Fafo, studies of challenges and opportunities for future cooperation constitute an important research area.


Ongoing projects

Sexual harassment in the workplace
Fafo skal på oppdrag fra Bufdir undersøke hva slags tiltak som finnes for å forebygge og håndtere seksuell trakassering i ulike deler av norsk arbeidsliv.
Unions and skill politics at the work place level
Suksessen til den norske «makromodellen» hviler på at relasjonen mellom partene sentralt er speilet i en «mikromodell» for partsamarbeid på bedriftsnivå. Det er ikke minst viktig for kompetansepolitikken, fordi arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen i arbeidslivet. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at selv bransjer med gode tariffavtalte ordninger for etter- og videreutdanning, er motivasjon for og deltakelse i kompetansehevende tiltak ofte lav. Hvorfor er det slik?
Engaging workplaces: A social partners perspective on youth activation

Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?

Lederens participation barometer
Norsk arbeidsliv står overfor store utfordringer knyttet til blant annet mangel på arbeidskraft, digitalisering, rettferdig/grønn omstilling, migrasjon og flukt. Endringsprosessene er ikke nye, men treffer oss som samfunn og arbeidsliv med større kraft enn tidligere. Samtidig viser den økonomiske utviklingen at vi er inne i en såkalt «dyrtid». Spørsmål knyttet til virksomhets- og arbeidsorganisering, arbeidskraftstrategier, bruk av digitale og teknologiske verktøy, kompetanseutvikling større og mindre endringsprosesser (inkl. outsourcing) og arbeidsmiljø i vid forstand er bare noen eksempler på utfordringer som mange av Ledernes medlemmer erfarer og må håndtere. For å yte god bistand, ønsker Lederne å ta temperaturen på medlemmenes hverdag.
Insourcing of cleaning services in the Armed Forces
Prosjektet skal følge tilbakeføringen av renholdet i Forsvaret, etter at dette ble outsourcet til privat sektor i 2014. Studien er en oppfølging av Fafo-rapport 2018:32, Når jobben settes ut på anbud.
SUNREM – sustainable remote nordic labour markets
SUNREM utforsker muligheter og utfordringer for bærekraftig deltakelse i arbeidsmarkedet i avsidesliggende områder i Norden, sett i lys av globale megatrender.
National Correspondent EUROFOUND

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Re-regulation of the taxi market

Sammen med TØI skal Fafo kartlegge konsekvensene av omreguleringen av drosjemarkedet. Prosjektet er initert av TØI og Fafo, og finansiert av YTF, Norges Taxiforbund, LO og TØI.

The LO panel
Tillitsvalgtpanelet ble opprettet i 2012. Det består av drøyt 3000 tillitsvalgte fra samtlige LO-forbund, som får spørsmål om forhold på arbeidsplassen og aktuelle temaer. Undersøkelsene administreres og gjennomføres av Fafo og finansieres av LO.

Fafo publications

Articles and book chapters

Completed projects

Investigation of the Consequences of Various Main Collective Agreements in the Government Sector

Siden 2016 har det vært to ulikelydende hovedtariffavtaler i staten. Prosjektet skal belyse konsekvenser av ulike hovedtariffavtaler i det statlige tariffområdet. Spesifikt skal vurderingene knytte seg til forholdet mellom sentral og lokal lønnsdannelse, hensynet til minstelønn, lavlønn og likelønn, ivaretakelse av fleksibilitet med hensyn til endringer og tilpasninger i arbeidsmarkedet, muligheten for å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, håndtering av de uorganiserte, og hensynet til ufravikelighet og likebehandling.

Unions, Productivity and Technology

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.

Working conditions and the role of TU reps under Covid 19 - strength in demanding times?

I 2020 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften. For medlemmene i Unios 13 forbund, har krisa slått ulikt ut. De som kunne, ble sendt på hjemmekontor. Arbeidstakere innenfor undervisning skulle mestre en digital hverdag nærmest over natta samtidig som at kontakt med elever/studenter og hjem skulle opprettholdes.

The Europeanisation of industrial relations through board level employee representation

Ansatte har rett til å velge representanter til styret i en rekke europeiske land. Denne retten gjelder både i selskaper og konserner.

Lokalt trepartssamarbeid i kommunene

Prosjektet skal sammenfatte foreliggende kunnskap om lokalt trepartssamarbeid fra utviklingsprosjekter Fafo tidligere har gjennomført i kommunesektoren.