Samarbeidet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere på virksomhetsnivå reguleres i hovedavtalene inngått mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Begge parter har rettigheter og plikter, og samarbeidet bygger på felles ansvar for et rettferdig og produktivt arbeidsliv, eller det som også omtales som den doble begrunnelsen for partssamarbeid. Det dreier seg både om innflytelse for den enkelte arbeidstaker og for arbeidsstokken som helhet.

Partssamarbeidet fordrer vilje til å inngå kompromisser til beste for virksomheten og arbeidstakerne, for eksempel gjennom kompetanseutvikling, innovasjon, økt produktivitet, omstillinger og nedbemanninger. Partssamarbeidet  foregår både i formelle og uformelle fora på arbeidsplassen.

Både kvaliteten på og hyppigheten av partssamarbeidet varierer, noe som har vært tema i en rekke forskningsprosjekter. Forskningen viser at det er et representasjons- og deltakelsesgap i norsk arbeidsliv.

Representasjonsgapet viser til at de ordningene som ifølge lov og avtaleverk skal være etablert ikke er det. Det kan dreie seg om ansattevalgte representanter til styrer i aksjeselskap eller til manglende fora for deltakelse og innflytelse i på arbeidsplassene.

Deltakelsesgap viser til at etablerte ordninger ikke benyttes godt nok, for eksempel ved at tillitsvalgte ikke involveres i omorganiseringsprosesser.

Kollektive og individuelle ordninger for deltakelse og innflytelse er viktige områder i Fafos forskning. For at disse ordningene både skal bidra til et rettferdig og effektivt arbeidsliv, trenger vi kompetente tillitsvalgte og samarbeidsvillige arbeidsgivere.

I vår forskning retter vi derfor også oppmerksomheten mot tillitsvalgtes hverdag og hva som kan bidra til at flere velger å påta seg verv. Samtidig er vi opptatt av hva som fremmer og hemmer arbeidsvilkårene til tillitsvalgte på tvers av sektorer og bransjer og hva som bidrar til tillit mellom partene.