I Norge står det organiserte arbeidslivet sterkt. Likevel er det få som på strak arm ville klart å forklare hvordan hele dette systemet henger sammen.
Dette gjelder selvsagt «mannen i gata», men også folk som jobber innenfor sin avgrensede del av dette store og kompliserte maskineriet som har grodd fram i både samarbeid og kamp mellom arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene.
Et hjelpemiddel har nå kommet ut i ny drakt, i form av en fagbok om det kollektive arbeidslivet. Ambisjonen er blant annet å gi en samlet beskrivelse av alle arbeidslivets parter, hvordan tariffavtalene fungerer som reguleringsinstrumenter, og hvordan lønnsforhandlingene foregår. Det juridiske rammeverket får også et eget kapittel.
Resultatet av innsatsen, fagboka Det kollektive arbeidslivet, ny-lanseres på et Fafo-seminar 9. juni.
– De som lurer på hva i huleste en tariffavtale er vil kunne få hjelp av boka. Men først og fremst er den en slags håndbok for alle med spesiell interesse for det kollektive arbeidslivet. Enten fordi de skriver om tematikken, arbeider innen organisasjonene, er tillitsvalgt, personalleder eller av andre grunner er mer enn gjennomsnittlig interessert i lønnsoppgjør, partsforhold og det juridiske rammeverket rundt, forteller hovedforfatter Kristine Nergaard.
Seminar-lansering
Boka har en lang historie. Første utgave ble utgitt i 2003, andreutgaven i 2013.
Tredjeutgaven måtte altså innlemme utviklingen fra de siste 12 årene. Det innebærer en kraftig revidering og oppdatering av både detaljer og større endringer.
– Det har selvsagt vært mange enkelthendelser. Arbeidslivet endrer seg, og det gjør også arbeidslivets organisasjoner. Tariffavtalene får inn nye bestemmelser. Det har ellers vært noen krevende oppgjør i statlig sektor. Og diskusjon om frontfagsmodellen og frontfagsrammen har blitt sterkere, vektlegger hun.
Men det aller meste av endringer har kommet ganske gradvis, forklarer hun.
– Ser vi tilbake til da den første utgaven kom, ser vi nok endringene tydeligere. Frontfagsmodellen er etablert som en praksis for lønnsdannelsen. Arbeidsinnvandringen har ført til at vi gjennom allmenngjøringsinstituttet har fått en helt ny praksis for lønnsdannelsen. Og forpliktelsene overfor EU har påvirket reguleringene i arbeidsmarkedet på mange måter.
Arven lever videre
Den oppdaterte utgaven er skrevet av Fafo-forsker Nergaard selv, kollega Kristin Alsos og professor i arbeidsrett Stein Evju ved Universitetet i Oslo.
Avdøde Torgeir Aarvaag Stokke, som var primus motor for førsteutgaven, er også videreført som forfatter.
– Første utgave var Torgeirs hjertebarn. Han var veldig engasjert i fagområdet og hadde et sterkt ønske om å dele av denne kunnskapen. Det klarte han å gjøre med den første boka. For oss som kjente og jobbet med ham, er jeg glad at vi har klart å holde liv i prosjektet hans, sier Nergaard.
Tredjeutgaven har blitt utarbeidet som del av forskningsprogrammet med samme navn som boka – Det kollektive arbeidslivet – finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Forlaget om boka:
«Denne boka gir en grundig analyse av det kollektive arbeidslivet, med utgangspunkt i tariffavtalen. Gjennom en kombinasjon av samfunnsvitenskapelige perspektiver og juridisk innsikt viser forfatterne hvordan tariffavtaler både utvider og begrenser handlingsrommet i arbeidslivet – og hvorfor de spiller en så sentral rolle i spørsmål om lønn, arbeidstid, arbeidskamp og inntektspolitikk.
Leseren får en grundig analyse av arbeidslivets parter, som «eier» tariffavtalene og av myndighetenes rolle, av tariffavtalenes form og innhold og de rettslige reguleringene av dem, og av hvordan revisjon av tariffavtaler og arbeidskamp foregår. Forfatterne peker også på noen utviklingstrekk som kan utfordre dagens organiserte arbeidsliv.
I denne tredje utgaven er stoffet grundig revidert. Omtalen av tariffavtalenes struktur og innhold er utvidet, og den arbeidsrettslige utviklingen oppdatert. Utgaven tar for seg lønnsoppgjørene fram til og med 2025.»
