Skip to main content


Forskningstema

Den nordiske modellen

De nordiske landene troner øverst på internasjonale kåringer for levestandard, noe som forklares med den nordiske samfunnsmodellen. Sentrale trekk ved modellen er økonomisk styring, offentlig velferdspolitikk, sterke parter og et organiserte arbeidsliv. Disse elementene skal sikre økonomisk vekst, sysselsetting, koordinert lønnsdannelse, universelle velferdsordninger og samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Modellen har vist seg levedyktig gjennom kriser, og har klart å kombinere effektivitet og likhet.

Mange av Fafos prosjekter handler om deler av den nordiske modellen. På denne siden finner du prosjekter og publikasjoner som undersøker modellen som helhet, eller de delene som betegnes arbeidslivsmodellen og velferdsmodellen.

Fafo har siden 1980-tallet gjennomført en rekke komparative studier av utviklingen i nasjonale arbeidslivs- og velferdsregimer i Norden og Europa. I mange av disse prosjektene har vi samarbeidet med nordiske og internasjonale arbeidslivsforskere.

I 2014 ble prosjektet NordMod2030 avsluttet. Dette ble ledet av Fafo, med deltakelse fra forskere fra alle de nordiske landene. Formålet var å belyse hvordan nasjonale og internasjonale utviklingstrekk har påvirket modellen, og hvilke utfordringer den står overfor.

I perioden 2017–2020 ledet Fafo prosjektet «Future of work», med samarbeidspartnere fra de fem nordiske landene. Sentrale tema var hvordan digitalisering og annet teknologiutvikling, plattformarbeid og nye typer tilknytningsformer vil påvirke de nordiske arbeidsmarkedene i tiden framover.


Aktive prosjekter

Samordnede tilnærminger til arbeidslivskriminalitet og utnyttelse: Kunnskapsoverføring, utveksling og oversettelse i nordisk kontekst (INTEGRATE)
I dette samarbeidsprosjektet skal forskere fra Finland, Norge og Sverige studere praktiske anbefalinger og innovative løsninger rettet mot arbeidsrelatert kriminalitet og forbedring av arbeidsmiljøer, med særlig vekt på bekjempelse av arbeidsutnyttelse.
En mikromodell for kompetanse? Barrierer og muligheter for lokalt partssamarbeid om kvalifisering
Suksessen til den norske «makromodellen» hviler på at relasjonen mellom partene sentralt er speilet i en «mikromodell» for partsamarbeid på bedriftsnivå. Det er ikke minst viktig for kompetansepolitikken, fordi arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen i arbeidslivet. Samtidig vet vi fra tidligere forskning at selv bransjer med gode tariffavtalte ordninger for etter- og videreutdanning, er motivasjon for og deltakelse i kompetansehevende tiltak ofte lav. Hvorfor er det slik?
Fafos fagbevegelsesprogram
Forskningsprogrammet finansierer forskning og kompetanseutvikling på kollektive partsforhold, tariffavtaler og forhandlinger i et komparativt nordisk-europeisk perspektiv.
Bemanningskrisen i velferdsstaten: Utfordringer og muligheter
Dette prosjektet skal belyse arbeidskraftsbehovet, oppsummere de viktigste utfordringene knyttet til bemanningskrisen, og drøfte ulike forslag til løsninger.
Utvidelse av avtaledekningen - en sammenligning av europeiske modeller
Prosjektet vil gi en oversikt over ulike europeiske lands modeller for å utvide tariffavtaledekningen og minstelønnsgulv.
Lønnsdannelse og fagforeninger, monopol og monopsoni
Prosjektet skal studere lønnsdannelsen i mikro, og består av to delprosjekter.
Minikvalifikasjoner
Temaet for dette prosjektet er fordelene, ulempene og avveiningene ved å etablere systemer for minikvalifikasjoner.
Engasjerte og engasjerende arbeidsplasser: en partsbasert aktiveringspolitikk for unge

Hvordan kan arbeidsplasser – bestående av arbeidsgivere, ansatte og organisasjonsstrukturene disse befinner seg i – utformes for å legge til rette for vellykket inkludering av sårbare ungdommer som sliter med å få ordentlig fotfeste i arbeidsmarkedet?

Oppdatert status for bruk og omfang av arbeid gjennom digitale plattformer
Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapen om bruk, omfang, aktørene og karakteren av plattformarbeid i det norske arbeidslivet, og hvordan dette har utviklet seg siden 2017.
Ledelsesbarometeret
Norsk arbeidsliv står overfor store utfordringer knyttet til blant annet mangel på arbeidskraft, digitalisering, rettferdig/grønn omstilling, migrasjon og flukt. Endringsprosessene er ikke nye, men treffer oss som samfunn og arbeidsliv med større kraft enn tidligere. Samtidig viser den økonomiske utviklingen at vi er inne i en såkalt «dyrtid». Spørsmål knyttet til virksomhets- og arbeidsorganisering, arbeidskraftstrategier, bruk av digitale og teknologiske verktøy, kompetanseutvikling større og mindre endringsprosesser (inkl. outsourcing) og arbeidsmiljø i vid forstand er bare noen eksempler på utfordringer som mange av Ledernes medlemmer erfarer og må håndtere. For å yte god bistand, ønsker Lederne å ta temperaturen på medlemmenes hverdag.
Insourcing av renhold i Forsvaret
Prosjektet skal følge tilbakeføringen av renholdet i Forsvaret, etter at dette ble outsourcet til privat sektor i 2014. Studien er en oppfølging av Fafo-rapport 2018:32, Når jobben settes ut på anbud.
SUNREM – bærekraftige fjerntliggende nordiske arbeidsmarkeder
SUNREM utforsker muligheter og utfordringer for bærekraftig deltakelse i arbeidsmarkedet i avsidesliggende områder i Norden, sett i lys av globale megatrender.
Bonus, tariffavtale eller begge deler?

Prosjektet vil undersøke utbredelsen av bonus i utvalgte næringer i privat sektor, og særlig knytte bonusbruk til hvorvidt virksomheten er part i en tariffavtale.

Utvikling av likeverdige og virksomme tiltak mot vold, hat og diskriminering: mellom helhet og fragmentering

Mangfoldet i den norske befolkning har fått økende oppmerksomhet i utviklingen av offentlig politikk og tjenester de siste tiårene. Et mangfoldsperspektiv innebærer en erkjennelse av at risiko for vold og diskriminering, krenkelsenes form og retning, samt utsatte og utøveres hjelpebehov, kan variere mellom og innad i grupper – basert på konstellasjoner av og interseksjonelt samspill mellom en rekke ulikhets- og maktdimensjoner, som kjønn, alder, sosial bakgrunn, etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering m.m.

Nasjonal korrespondent for EUROFOUND

Eurofound er et treparts EU-organ som har som formål å produsere kunnskap som kan bidra til utvikling av arbeidslivs- og velferdspolitikk i EU-landene (i tillegg til Norge). Fafo er, i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), nasjonal korrespondent for Norge. Arbeidet finansieres av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Den norske modellen på mikronivå – styrke i krevende tider?

2020 og 2021 har norsk arbeidsliv stått ovenfor større utfordringer enn på mange tiår. De fleste virksomheter har måttet gjøre større og mindre tilpasninger av driften, og nedstengningen i mars 2020 førte til tosifrede arbeidsledighetstall.

Nordisk arbeidsliv under pandemi-press

Prosjektet tar for seg virkninger av Korona-epidemien på arbeidsmarkedet, på virkemidler og institusjoner brukt i arbeidsmarkedet.

Ulikhetsbarometeret
Formålet med prosjektet er å analysere utviklingen i økonomisk og sosial ulikhet.
Senter for lønnsdannelse

Senter for lønnsdannelse er en møteplass for formidling og diskusjoner om lønnsdannelsens betydning for sysselsetting, produktivitet, verdiskapning og fordeling. Senteret er tverrfaglig orientert, men med særlig vekt på arbeider som studerer samspillet mellom kollektiv organisering, samfunnsøkonomi og lov- og tariffreguleringer.

LOs tillitsvalgtpanel
Tillitsvalgtpanelet ble opprettet i 2012. Det består av drøyt 3000 tillitsvalgte fra samtlige LO-forbund, som får spørsmål om forhold på arbeidsplassen og aktuelle temaer. Undersøkelsene administreres og gjennomføres av Fafo og finansieres av LO.

Fafo-publikasjoner

Artikler og bokkapitler

Fullførte prosjekter

Sosial dialog for ulikhet og utjevning
I dette prosjektet ser vi på sammenhengene mellom sosial dialog og utvikling og utjevning. Hvordan kan sosial dialog bidra til å redusere ulikhet? Hvilke forutsetninger må være til stede for at dialog og forhandlinger mellom partene faktisk skal kunne ha slik betydning?
Rettferdig, grønn omstilling? Kompetansen i petroleumsnæringen og behov i grønne næringer

Hvordan kan dagens kompetanse i petroleumssektoren bidra til og brukes i det grønne skiftet, og hvilke tiltak kan bidra til rettferdig grønn omstilling?

Lønn i allmenngjorte bransjer 2022

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2022. Resultatene skal sammenlignes med tilsvarende anslag for 2019-2021.

Frontfagsmodellen under press

Hva skal til for å bevare frontfaget?

Fagforeninger, produktivitet og teknologi

I dette prosjektet ønsker vi å undersøke nærmere hvordan produktivitetsutviklingen i norske foretak henger sammen med teknologisk utvikling og endringer i partssamarbeidets styrke på mikronivå. Vi vil også studere hvordan den teknologiske utviklingen både påvirker og kan bli påvirket av fagforeninger.

Kompetansereform for arbeidsfolk: Hva kan vi lære av Norden?

Fafo skal lage en kunnskapsoversikt over kompetansepolitiske tiltak rettet mot faglært og ufaglært arbeidskraft i de nordiske landene de siste 10-15 årene. Oversikten skal også si noe om erfaringer med ulike typer tiltak.

Utvikling i lønnsforskjeller i det statlige tariffområdet

Prosjektet analyserer lønnsforskjeller i det statlige tariffområdet og undersøker rollen av lønnsforskjeller mellom virksomheter og lønnsforskjeller innenfor virksomheter.

Lønn i allmenngjorte bransjer

Prosjektet skal kartlegge hvor mange som ligger under, på og over de allmenngjorte lønnssatsene i allmenngjorte bransjer. Datagrunnlaget er SSBs lønnsstatistikk for 2020.

Arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad som velferdsordninger for unge utenfor arbeid og utdanning

Formålet med prosjektet er å få kunnskap om tildelingen av arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsstønad (KVP) til unge brukere , samt å kartlegge hvilke forhold som åpner opp for og eventuelt begrenser adgangen til de to ytelsene blant unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne.

Medbestemmelse og innflytelse – Unios rolle gjennom 20 år

Prosjektet skal studere Unios rolle som arbeidstakerorganisasjon gjennom tjue år, med særlig vekt på medbestemmelse og hvilken innflytelse hovedorganisasjonen har hatt. Resultatene vil bli presentert i en rapport og i et innlegg på Unios kongress i desember 2021.

Unge i arbeid og kjønnslikestilling: mobilisering av humankapital for bærekraftig vekst i Hellas

Hellas har store utfordringer med lav sysselsetting blant unge og kvinner Hensikten med prosjektet er å dokumentere og analysere situasjonen i det greske arbeidsmarkedet for å avdekke barrierer som påvirker unges og kvinners arbeidsmarkedsdeltakelse. Videre skal det foreslå virkemidler som kan bidra til økt sysselsetting blant unge, herunder hvilke grep som kan ta for å bryte kjønnsrelaterte barrierer.

Den nordiske modellen og covid-19

SAMAK har bedt Fafo utarbeide et perspektivnotat om hvilke trusler, utfordringer og muligheter den nordiske modellen kan stå overfor i kjølvannet av koronakrisa.

EØS og handlingsrommet

Forprosjekt med hensikt å lage et kunnskapsgrunnlag om Norges handlingsrom innenfor EØS-avtalen, med særlig vekt på kommunal sektors oppgaver.

The future of work: Opportunities and challenges for the Nordic models

Major changes in technology, economic contexts, workforces, and the institutions of work have come in ebb and flow since well before the first industrial revolution in the 18th century. Yet, many argue that the changes we are currently facing are different, and that the rise of digitalized production will entirely transform our ways and views of work.