«Plattform» viser til det aller meste som har med jobben å gjøre kommuniseres og kontrolleres gjennom en digital plattform. Og da gjerne en app på telefonen.

Sjåførene er ikke ansatt av drosjeplattformene, men er – i likhet med tradisjonelle drosjesjåfører – enten selvstendig næringsdrivende drosjeeiere eller ansatte av andre drosjeeiere.

Fafo-forsker Sigurd M. Nordli Oppegaard har skrevet en doktorgrad om framveksten av dette fenomenet i det norske taxi-markedet, og konsekvensene det har for sjåførene.

Bolt, Uber og Yango er sentrale selskaper for analysen.

Fotfeste i randsonen

– Plattformselskaper som Uber omgår arbeidsgiveransvar og utøver betydelig kontroll over sjåførene. Sjåførene må jobbe lange dager og netter for å få en inntekt å leve av, sier Oppgaard, og fortsetter:

– Slike selskaper har det siste tiåret altså fått fotfeste i Norge. Dette på tross av at norsk arbeidsliv gjerne forstås som organisert og regulert for å beskytte arbeidere fra de samme prekære vilkårene som plattformene tilbyr de som jobber for dem.

I avhandlingen argumenterer han for at drosjeplattformene Bolt, Uber og Yango har vokst fram i Norge ved å utnytte den norske arbeidslivsmodellens randsoner. Altså deler av arbeidsmarkedet der rammeverket som ellers gjelder ikke har blitt fullt institusjonalisert.

Fafo-forskerens kartlegging av plattform-sjåfører i Oslo tilsier at de i stor grad har bakgrunn i marginaliserte deler av arbeidsstyrken. Drosje-arbeidet er én av få muligheter de har til inntekt. Samtidig er sjåførjobben for mange er et steg opp fra tidligere og andre tilgjengelige jobber.

Les hele intervjuet med Oppegaard på Arbeidslivet.no.