En rekke kriser de siste årene har akselerert gapet mellom de som har mest inntekt, velferd og makt og de som har lite. Økende ulikhet kan bidra til å forsterke uro i verden. Kan partene i arbeidslivet bidra til å redusere ulikhet gjennom samtaler og forhandlinger? Hvilke forutsetninger må være til stede for at en slik sosial dialog og forhandlinger mellom partene faktisk skal ha slik betydning?
I dette notatet ser vi på sammenhengene mellom sosial dialog og utvikling og utjevning fra et globalt og historisk perspektiv. Dette gjør vi gjennom å se på litteratur om tema, samt vise til ni konkrete eksempler fra vidt forskjellige land i det globale Nord og Sør. Til sist diskuterer vi forutsetninger for at sosiale dialogprosesser skal være gode og bidra til økonomisk fordeling. Notatet bygger på litteraturstudier i kombinasjon med kvalitative ekspertintervjuer.
