Forskningsprogrammet finansierer forskning og kompetanseutvikling på kollektive partsforhold, tariffavtaler og forhandlinger i et komparativt nordisk-europeisk perspektiv.
Kollektive partsforhold og reguleringer har vært sentral for utviklingen av hele Fafos arbeidslivsforskning. Forskningen har vært finansiert gjennom en kombinasjon av prosjekter for partene i arbeidslivet, myndighetene, kompetanseoppbygging gjennom langsiktige programmer og deltakelse i internasjonale forskningsnettverk/komparative prosjekter.
For å sikre langsiktig finansiere og kompetanseoppbygging på dette området, ble det i 2012 opprettet et forskningsprogram for kollektive partsforhold, tarifforhandlinger og forhandlinger i et komparativt nordisk-europeisk perspektiv (Fagbevegelsesprogrammet). Programmet ble finansiert gjennom en gave fra LO.
Gjennom Fagbevegelsesprogrammet har en lang rekke ulike prosjekter og aktiviteter blitt utviklet og gjennomført. I tillegg har programmet finansiert to PhD’er og det har blitt gitt en rekke stipendier til masterstudenter som skriver oppgaver innenfor programmets hovedtemaer:
1. Arbeidslivets parter
Fafo er den sentrale kilden for organisasjonsgradene i norsk arbeidsliv gjennom over år å ha utviklet ulike typer måleindikatorer og samlet inn/oppdatert data på regelmessig basis. Slike tall finnes i liten grad andre steder enn gjennom Fafos arbeid.
Fafo har også gjennomført flere studier om organisasjonenes oppbygging, struktur, sammenslåinger og lignende.
Gjennom en prosjektportefølje som har utviklet seg over år, besitter Fafo omfattende innsikt i arbeidslivets organisasjoner som aktører og som institusjoner.
2. Tariffavtaler, det norske forhandlingssystemet og arbeidslivsregulering
Dette hovedtemaet omfatter spørsmål knyttet til tariffavtalers rolle som reguleringsinstrument. Her står spørsmål om dekningsgrader, forholdet mellom avtale og lov, og konsekvensene av EU-retten og økt arbeidsmobilitet over grensene for forhandlingssystemet og utfordringene knyttet til lavlønns-konkurranse særlig sentralt.
Spesielt viktig er forhandlingssystemets virkemåte og utvikling, herunder lønnsforhandlinger og arbeidskonflikter – noe som også har en viktig side mot endringer i den makro-økonomiske samordningen (inntektspolitikk, politisk økonomi).
Deler av saksfeltet kan sies å ligge i skjæringspunktet mellom samfunnsfagene og jussen.
