Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen
Evaluering av ny kompetansemodell Delrapport 2
- Fafo-rapport 2022:19
- Fafo-rapport 2022:19
I denne rapporten evaluerer vi tilskuddsordningen for lokal kompetanseutvikling i fag - og yrkesopplæringen. Vi spør hvordan fylkeskommunene har lagt til rette for den lokale gjennomføringen og hvilke målgrupper som har vært prioritert i den første fasen. I tillegg undersøker vi ulike aktørers erfaringer med og vurderinger av ordningen så langt. Datagrunnlaget for rapporten er kvalitative intervjuer med ansatte i fylkeskommunene og spørreundersøkelser til samarbeidsforum, yrkesopplæringsnemnder, prøvenemnder, opplæringskontor, skoleledere og fagnettverk.
OsloMet – storbyuniversitetet har fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å evaluere de desentraliserte ordningene for kompetanseutvikling for skole og yrkesfag, samt oppfølgingsordningen. Evalueringen gjennomføres i samarbeid med Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning, som har et hovedansvar for evalueringen av desentralisert ordning i yrkesfag. Denne rapporten handler om den lokale implementeringen av desentralisert kompetanseutvikling i yrkesfagene og presenterer funn basert på datainnsamling som er gjennomført våren 2022. Rapporten er basert på kvalitative intervjuer med ansatte i alle fylkeskommunene og spørreundersøkelser til samarbeidsforum, yrkesopplæringsnemnder (ynemnder), prøvenemnder, opplæringskontor, skoleledere og fagnettverk i yrkesopplæringen. I tillegg har vi analysert sentrale styringsdokumenter og deltatt som observatører på to nasjonale (digitale) nettverkssamlinger.
Tilskuddsordningen for yrkesfag ble etablert to år etter innføringen av desentralisert kompetanseutvikling i skolen. Til en viss grad er ordningen utformet over samme lest som ordningen for skole. Det gjelder særlig det forskriftsfestede kravet om å etablere et samarbeidsforum. Samarbeidsforum blir en ny form for samstyring, i tillegg til etablerte strukturer for partssamarbeid i fag- og yrkesopplæringen, der særlig yrkesopplæringsnemnda har lovfestede oppgaver som i noen grad er overlappende med oppgavene til samarbeidsforum. En av oppgavene samarbeidsforum skal ivareta, er å bli enige om en langsiktig kompetanseutviklingsplan. Grunnlaget for denne skal være en kartlegging og analyse av det lokale behovet i målgruppene for ordningen. Samtidig blir fylkeskommunene oppfordret til å prioritere kompetanseutviklingsbehov knyttet til fagfornyelsen yrkesfag. Dette er områder der kompetansebehovene må antas å være forholdsvis like på tvers av fylkene. Her ligger det med andre ord en spenning mellom vektleggingen av lokale behov på den ene siden og oppfordringen om å prioritere kompetanseutvikling knyttet til sentrale tiltak, som fagfornyelsen.
Tidligere i evalueringen har vi omtalt koronapandemien og regionreformen som ytre sjokk som har vanskeliggjort implementeringen av ordningen i en tidlig fase. Intervjuene som er gjennomført våren 2022 bekrefter at dette er forhold som har hatt stor betydning for kapasiteten i fylkeskommunene og som i stor grad har påvirket muligheten for å kartlegge kompetansebehov og gjennomføre kompetanseutviklingstiltak. I tillegg har innføringen av fagfornyelsen fra høsten 2020 både tatt mye tid og ført til at kompetanseutvikling knyttet til fagfornyelsen i stor grad har vært prioritert.
Samtidig som fylkeskommunene rapporterer om felles utfordringer, ser vi at det er store forskjeller mellom fylkene når det gjelder organiseringen og implementeringen av ordningen. Det gjelder blant annet sammensetningen av og arbeidsoppgavene til samarbeidsforum. Enkelte fylker opplever etableringen av samarbeidsforum som unødvendig og ineffektivt og viser til at fylket har velfungerende etablerte arenaer som kan ivareta de samme oppgavene på en god måte. I fylker med aktive samarbeidsforum varierer oppgavene fra at forumet treffer beslutning om fordeling av midler til at det spiller en mer overordnet, strategisk rolle.
Viktige målgrupper i ordningen er programfaglærere, faglige ledere og instruktører i bedrift, samt prøvenemndsmedlemmer. I den første fasen ser vi at tiltak rettet mot skolen har vært prioritert og at det har vært lagt stor vekt på kompetanseutvikling knyttet til innføring av fagfornyelsen. Det er flere mulige forklaringer på dette, som at kartleggingen av kompetansebehov i større grad har rettet seg mot ansatte i skolen, eller at kompetanseutviklingen må ses i sammenheng med innføringstakten i fagfornyelsen.
Spørreundersøkelsene viser at skolesiden gjennomgående er sterkere representert enn arbeidslivssiden i samarbeidsforaene. Dette kan også tenkes å ha bidratt til en sterkere vektlegging av skolens behov. Undersøkelsen tyder på at samarbeidsforaene fungerer som en arena for informasjonsutveksling og diskusjon av kompetansebehov.
Yrkesopplæringsnemndas oppgaver overlapper i stor grad med oppgaver for samarbeidsforum. Dette kan gi opphav til konflikt og uklare grenseganger mellom de to organene. Ganske mange fra arbeidsgiversiden i y-nemndene er da også kritiske til hvordan samarbeidet med y-nemnda om tilskuddsordningen fungerer. Halvparten av alle yrkesopplæringsnemndene opplever at ansvars- og rollefordelingen mellom nemnda og samarbeidsforum er uklar.
De ulike spørreundersøkelsene gir inntrykk av at det i begrenset grad er gjennomført kartlegginger av kompetansebehov i forbindelse med tilskuddsordningen. Det kan skyldes at aktørene uansett føler at de har god oversikt over behov, at kartlegginger har vært gjennomført tidligere, eller at kompetansebehovene er styrt av fagfornyelsen og strukturendringene i yrkesfagene.
Den samlede vurderingen av tilskuddsordningen for fag- og yrkesopplæringen er ganske positiv i de ulike respondentgruppene, med fylkeskommunene som mer positive enn de øvrige. Fylkeskommunene opplever at tilskuddsordningen øker kvaliteten i videregående skole, styrker elevenes læringsmiljø og styrker elevenes læring, noe de andre respondentgruppene også er enige i, men i svakere grad.
-
Published: 29. September 2022
-
Ordering ID: 20822